Kantstein

I dag er Kantstein et tema som vekker stor interesse i samfunnet. Fra akademikere til underholdning, Kantstein har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Dens relevans og virkning i dag gjør det til et viktig tema å ta opp. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kantstein, analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger og tilby et fullstendig perspektiv på dette emnet. Gjennom en kritisk og reflektert tilnærming har vi som mål å gi en helhetlig visjon som lar oss bedre forstå viktigheten av Kantstein i dagens samfunn.

Fortauskant med rist, sluk og en rampe som gir tilgjengelighet for rullestolbrukere, barnevogner, syklister, med flere.
Høy fortauskant laget for av- og påstigning av kollektivtransport. Merk det gule partiet med mønster for blinde.

En kantstein er et hevet parti som markerer kanten av et område, og brukes for å avgrense ulike områder som veibane, fortau, sykkelvei, midtdeler, gressplen, med mer. Et av formålene er å sørge for at kjøretøy som hører til på en kjørebane forblir på kjørebanen,[1] mens et annet formål er å lede bort overflatevann slik at veien ikke blir oversvømt.[1] Kantsteiner er ofte laget av støpt betong eller hugd stein.

Et vanlig eksempel på bruk er en fortauskant som skiller et opphevet fortau fra en veibane eller sykkelvei.

Historie

Kantsteiner har blitt brukt siden antikkens Pompeii, men ble først utbredt rundtom i verden på 1700-tallet i byer.[trenger referanse]

I Norge ble stabbesteiner brukt på 1800-tallet som en form for vegsikring på smale landeveier og kongeveier.[2][3] Ordet stabbe er beslektet med stav, en avskåret del av en trestamme.[4][5] I løpet av 1900-tallet ble stabbesteinene erstattet med mer trafikksikre alternativ som autovern og betongklosser som brukes i dag.

Racing

Innen asfaltracing brukes banekanter (kalt curbs[6] eller kerbs i henholdsvis USA og Storbritannia) i svinger og sjikaner for å markere den ytre begrensningen på hvor førerne kan kjøre,[7] og førerne må til enhver tid i et løp holde minst ett dekk innenfor disse linjene.[8] Banekantene ligger i flukt med banen eller er svakt hevet, og er ofte farget med røde og hvite striper med ujevn overflate slikt det det rister hvis man kjører langs, og i verste fall ødelegger bilen dersom man kjører over dem.[9] Banekantene anses ikke som en del av banen,[10] men førerne «rir» av-og-til langs banekanten for å holde et idealspor som gir bedre fart gjennom svingen og kutter ned på rundetiden.

  • Rød og hvit banekant på Suzuka-banen i Japan.
    Rød og hvit banekant på Suzuka-banen i Japan.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Suh, Chul. «Optimized Design of Concrete Curb under Off Tracking Loads» (PDF). Center for Transportation Research, The University of Texas at Austin. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2019. Besøkt 28. mars 2018. 
  2. ^ «Stabbestein». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. juli 2020. 
  3. ^ «Stabbestein». ordbok.uib.no. Bokmålsordboka | Nynorskordboka. Besøkt 15. juli 2020. 
  4. ^ «stabbe». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. juli 2020. 
  5. ^ «Stabbe». ordbok.uib.no. Bokmålsordboka | Nynorskordboka. Besøkt 15. juli 2020. 
  6. ^ «Red Bull reagerer: – Jeg håper at det er slutt nå». www.aftenposten.no. Besøkt 10. juli 2021. 
  7. ^ «Kerbs are important». Besøkt 3. august 2015. 
  8. ^ «Formel 1 er skudt i gang med tæt løb». Bil magasinet (på dansk). 29. mars 2021. Besøkt 10. juli 2021. 
  9. ^ «Norge 1999». www.motorsportivarmland.nu. Besøkt 10. juli 2021. 
  10. ^ «2015 F1 Sporting Regulations» (PDF). Fédération Internationale de l’Automobile. Besøkt 3. august 2015.