Fortau

Fortau er den delen av en bygate som er reservert fotgjengere. Bredden kan variere fra strøk til strøk og by/land, fra totalt fraværende og til mange meter.

Opprinnelig var gatene bare brede nok til at to hestevogner kunne møtes, mens fotgjengerne fikk klare seg som best de kunne. Etter hvert som branner og andre former for ødeleggelser gjorde det mulig, satte herskere og byplanleggere sitt preg på gatene. Noen ble brede paradegater (avenyer) eller trekransede alléer, andre ble begrenset til kjørebane(r) og fortau på en eller begge sider.

I dag er det faste regler for fortausbredden. Fortau benyttet til utendørs servering, med bord og stoler tilhørende nærmeste serveringssted, er søknadspliktig. I middelhavslandene blir det italienske begrepet trattoria^[1] - «lite spisested» - forstått overalt (men det betyr ikke automatisk «utendørs servering», og det italienske ordet for «fortau» er marciapiede^[2]).

Lokale politivedtekter avgjør om fortau kan brukes til flyttbare reklameskilter («løsfotreklame»),^[3][4] ettersom disse er et hinder for fotgjengerne som fortauet er ment for, og ikke minst er snublefeller som utgjør et alvorlig problem for blinde og svaksynte.^[5]

Ordet «fortau» er en omdannelse av det eldre ordet fortå, der siste leddet er det foreldete ta (= fasttrampet plass, vei) som også finnes i stedsnavnet Tåsen. «Fortau» betyr egentlig «forvei», veien foran huset.^[6]

Ordet har også vært tenkt beslektet med forte, den fasttrampete plassen foran danske bondegårder. En forteby er en type landsby fra middelalderen, der gårdene danner en sirkel rundt forten, et åpent fellesområde, en almenning der dyrene ble samlet, så området kunne stenges om natten.^[7] I dag er den største og mest velbevarte fortebyen i Danmark Volsted sentralt i Himmerland.^[8]