I dagens verden er Kampfbund für deutsche Kultur et tema som har fått stor aktualitet og har vakt stor interesse i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på menneskers daglige liv, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse på teknologisk utvikling, har Kampfbund für deutsche Kultur blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de mest relevante aspektene ved Kampfbund für deutsche Kultur og analysere dens betydning i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi undersøke utviklingen over tid og dens mulige innvirkning i fremtiden.
Kampfbund für deutsche Kultur | |||
---|---|---|---|
Org.form | Eingetragener Verein | ||
Stiftet | 4. januar 1928 | ||
Land | Tyskland | ||
Hovedkontor | Bayern | ||
Ideologi | Völkisch-bevegelsen, antisemittisme | ||
Grunnlegger(e) | Alfred Rosenberg, Gregor Strasser, Philipp Bouhler, Heinrich Himmler, Franz Xaver Schwarz | ||
Opphørt | 1934 | ||
Erstattet av | Amt Rosenberg | ||
Kampfbund für deutsche Kultur (KfdK), som i sin grunnleggelsesfase het Nationalsozialistische Gesellschaft für deutsche Kultur (NGDK), var en «völkisch»-sinnet og antisemittisk innrettet og politisk forening i Tyskland under Weimarrepublikken, og den første del av den nasjonalsosialistiske tid. Foreningen hadde sitt sete i München.[1] Den ble grunnlagt i 1928 av NS' sjefsideolog Alfred Rosenberg og ble ledet av ham til den ble oppløst i 1934.
Foreningens formål var å arbeide for at dens hjertesaker skulle få gjennomslag i kulturlivet i Tyskland, ikke minst innen nazipartiet.
Kampfbund für deutsche Kultur publiserte Mitteilung des Kampfbundes für deutsche Kultur fra 1929 til 1931. Under overskriften «Tidens tegn» oppførte den sine fiender: Erich Kästner, Kurt Tucholsky, Thomas Mann, Bertolt Brecht, Walter Mehring og Berlin-instituttet for seksualforskning. Senere var de hyppigst nevnte Paul Klee, Kandinskij, Kurt Schwitters, Bauhaus-bevegelsen, Emil Nolde, Karl Hofter, Max Beckmann og Georg Grosz. Bøker av Ernst Toller, Arnold Zweig, Jakob Wassermann, Lion Feuchtwanger, Arnolt Bronnen, Leonhard Frank, Emil Ludwig og Alfred Neumann ble avferdiget som ikke skikkelig germanske. I 1930 ledet kampforbundet en kampanje mot Ernst Barlach og Käthe Kollwitz' slik omtalte «hat-kunst» (Hetzkunst).
I 1934 ble foreningen oppløst og likesom riksforbundet «Deutsche Bühne», sammenfattet til den nasjonalsosialistiske kulturorganisasjon («NS-Kulturgemeinde»). Samtidig var oppløsningsprosessen å se i sammenheng med opprettelsen av «Dienststelle Rosenberg» (DRbg), det senere «Amt Rosenberg» (ARo).[2]