I denne anledning går vi inn i den spennende verdenen til Kampen om Algerie, et tema som har fanget oppmerksomheten til forskere, fagfolk og allmennheten. Kampen om Algerie har vært gjenstand for studier og debatt gjennom årene, det vekker bred interesse både i samfunnet og i det akademiske feltet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Kampen om Algerie vært en kilde til refleksjon og analyse, og generert en rekke teorier og tilnærminger. I denne artikkelen foreslår vi å utforske de mange fasettene til Kampen om Algerie, og tar for seg alt fra dens historiske utvikling til dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse dette temaet som er så spennende og relevant i dag.
Kampen om Algerie | |||
---|---|---|---|
orig. La battaglia di Algeri معركة الجزائر' | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Krigsdrama | ||
Utgivelsesår | 1966 | ||
Prod.land | Italia / Algerie | ||
Lengde | 2 t. 1 min. | ||
Språk | Fransk, arabisk | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Gillo Pontecorvo | ||
Produsent | Antonio Musu Yacef Saadi | ||
Manusforfatter | Gillo Pontecorvo Franco Solinas | ||
Musikk | Ennio Morricone Gillo Pontecorvo | ||
Sjeffotograf | Marcello Gatti | ||
Klipp | Mario Morra Mario Serandrei | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Jean Martin Saadi Yacef Brahim Haggiag Tommaso Neri | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | Sort-hvitt / 1.85 : 1 | ||
Budsjett | USD 800 000 (est.) | ||
Premiere | 31. august 1966 (Venezia FF) 27. oktober 1966 (Algerie) 20. september 1967 (USA) 21. oktober 1971 (Frankrike) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Kampen om Algerie[1] (italiensk: La battaglia di Algeri, arabisk: معركة الجزائر) er et italiensk-algirsk krigsdrama fra 1966 regissert av Gillo Pontecorvo. Filmen omhandler Algeries selvstendighetskamp fra det franske overherredømmet på 1950- og 1960-årene.
Filmen er blitt utnevnt til historiens beste politiske film. Med en grovkornet journalfilm-estetikk portretterer regissøren krigen på en skremmende autentisk måte.[1] Filmen ble bannlyst i Frankrike og ble ikke satt opp på kino før 1971.[2]
Filmen ble tildelt Gulløven ved Filmfestivalen i Venezia. Den ble nominert til tre Oscar, blant annet for beste fremmedspråklige film.
Den har fått så mye som 99 % på Rotten Tomatoes.[3] Den amerikanske kritikeren Roger Ebert gav den toppscore og oppførte den senere på sin eksklusive liste over "Great Movies".[4]
Den britiske forfatteren og historikeren Antony Beevor anser den som den nest beste krigsfilm han har sett, kun Jungelpatrulje 317 gir han en høyere vurdering.[5]