Kaare Ørnung
I dagens artikkel vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Kaare Ørnung, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens mulige implikasjoner for fremtiden. I uminnelige tider har Kaare Ørnung fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer, og blitt et tema for konstant debatt og refleksjon. Gjennom historien har Kaare Ørnung utviklet seg og tilpasset seg sosiale, politiske og teknologiske endringer, og satt et uutslettelig preg på menneskeheten. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage mer om Kaare Ørnung og dens mange fasetter, samt perspektivene til eksperter og forskere som vil hjelpe oss å forstå dens betydning i den moderne verden. Gjør deg klar til å fordype deg i en kunnskaps- og oppdagelsesreise om Kaare Ørnung!
| Kaare Ørnung | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. jan. 1931 Oslo | ||
| Død | 2. okt. 2013 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, pianist, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Piano | ||
| Aktive år | 1952– | ||
Kaare Alexander Ørnung (født 26. januar 1931 i Oslo, død 2. oktober 2013 [1]) var en norsk pianist og musikkpedagog. Han ble spesielt mye brukt som akkompagnatør og var ofte i radio og fjernsyn. I tillegg hadde han en lang karriere som solist i både inn- og utland.
Ørnung fikk sin debut i 1952 og var ansatt ved Veitvet Musikkonservatorium i perioden 1959-1973 samt ved Operahøgskolen i 1968. Fra 1973 var han amanuensis ved Norges musikkhøyskole, deretter førsteamanuensis ved samme skole fra 1974. Han medvirket sammen med Arve Tellefsen på platene Du milde Mosart fra (1977) og Serenade fra (1980). Sistnevnte lå tolv uker på VG-lista i 1980 og 1981 med en 15.-plass som beste plassering. I 2020 ble albumet Haijn Kaare Ørnung og æ med Ørnung og Tellefsen gitt ut med opptak fra 1986.[2] For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen klassisk.[3]
Ørnung gjorde også flere konsertreiser, bl.a. i regi av Rikskonsertene.
Diskografi
Med Noralf Garborg
- O Store gud/Vaarvise (196?)
Andre deltagelser
- Birgitte Grimstad: Utdrag fra aulakonserten (1967)
- Philips: Contemporary Music from Norway (1975)
- Bakklandet Bassangforening: Du milde Mosart (1977)
- Brynjar Hoff: Great Music for Oboe (1979)
- Spellemannprisen: 16 prisvinnere med en gave i toner (1979)
- Arve Tellefsen: Serenade (1980)
- Arve Tellefsen: Arve Tellefsen's utvalgte (1982)
- Philips: Philips 60 år i Norge (1983)
- Ragin Wenk-Wolff: Meditation (1983)
- Lillian Gulowna Taubo: Haugtussa (1987)
- Lions: Lions røde fjær (1987)
- Brynjar Hoff: The Art of Brynjar Hoff (1995)
- Brynjar Hoff: The Contemporary Oboe (1996)
- Brynjar Hoff: Mortensen Sonata Op. 44 For Oboe and Harpischord (1996)
- Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsens beste (1996)
- Sigmund Groven: I godt lag – med venner (1996)
- Knutsen & Ludvigsen: Dum og deilig: Knutsen & Ludvigsens beste (2008)
- Brynjar Hoff: Brynjar Hoff: Oboe Sonatas – Live Recitals and Studio Recordings 1975–87 (2010)
- Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsen komplett (2010)
- Kåre Nordstoga: Johann Sebastian Bach: Toccatas, Preludes and Fugues (2018)
- Arve Tellefsen: Haijn Kaare Ørnung og æ (2020)
Referanser
- ^ Pianist Kaare Ørnung er død (vg.no, 2.10.2013)
- ^ «Nytt album fra Arve Tellefsen: Spillegleden tyter ut av høyttalerne». aftenposten.no. 3. juli 2020. Besøkt 17. april 2021.
- ^ «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021.