Julij Daniel
I denne artikkelen skal vi utforske Julij Daniel grundig og dens innvirkning på dagens samfunn. Julij Daniel er et tema som har fanget oppmerksomheten til en rekke eksperter og forskere de siste årene, og har skapt intens debatt og gitt opphav til en rekke analyser og undersøkelser. I lang tid har Julij Daniel vært et diskusjonspunkt på ulike områder, og påvirket alt fra politikk til økonomi, inkludert kultur og teknologi. I de neste avsnittene vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Julij Daniel, dens utvikling over tid og de mulige implikasjonene den har i dag.
| Julij Daniel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1925[1][2][3][4] Moskva[5] | ||
| Død | 30. des. 1988[1][6][2][3] (63 år) Moskva[7] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, oversetter, science fiction-forfatter, prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | State University of Education | ||
| Ektefelle | Larisa Bogoraz (–1971) Irina Uvarova (1971–) | ||
| Far | Mark Daniel | ||
| Barn | Alexander Daniel | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen[8] | ||
| Gravlagt | Vagankovskoje kladbisjtsje | ||
| Utmerkelser | Medaljen for tapperhet (1944) 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen (1945) | ||
Julij Markovitsj Daniel (russisk: Юлий Маркович Даниэль; født 15. november 1925, død 30. desember 1988) var en sovjetisk dissident, forfatter, poet og oversetter. Han skrev ofte under pseudonymene Nikolaj Arzjak og Ju. Petrov.
Daniel deltok som frivillig under andre verdenskrig, men ble i 1944 hardt såret. Han fikk deretter invalidepensjon av staten.
Daniel ble arrestert i 1965 etter å ha gitt ut satiriske bøker utenlands. I den beryktede Sinjavskij-Daniel-rettssaken ble han dømt til fem års straffearbeid på grunn av «antisovjetisk aktivitet». Den parodiske rettssaken førte til at mange forfattere i utlandet engasjerte seg for de to sovjetrussernes sak. Etter å ha sonet ferdig straffen valgte Daniel å bli i landet, og bosatte seg i Kaluga etter å ha blitt nektet oppholdstillatelse i Moskva.
Utgivelsene av bøkene til Daniel og kollegaen Andrej Sinjavskij og den påfølgende rettssaken blir regnet som startskuddet til den moderne sovjetiske dissidentbevegelsen.[9]
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Yuly Markovich Daniel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yuly-Markovich-Daniel, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Julij M. Daniel, Munzinger IBA 00000011381, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 69596, besøkt 1. april 2021
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ LIBRIS, Libris-URI c9prln5w4cw5d25, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018
- ^ Coleman, Fred (1997). The Decline and Fall of Soviet Empire : Forty Years That Shook The World, From Stalin to Yeltsin. St. Martin's Griffin. s. 97. ISBN 0-312-16816-0.