Denne artikkelen vil dekke emnet Judeafjellene i detalj og uttømmende. Ulike aspekter knyttet til Judeafjellene vil bli analysert, fra opprinnelsen til dens virkning i dag. De ulike standpunktene og meningene i saken vil bli diskutert, samt implikasjonene som Judeafjellene har på ulike områder av livet. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi leseren en fullstendig og objektiv visjon av Judeafjellene, slik at de kan forstå viktigheten og dens mulige implikasjoner i dagens verden.
Judeafjellene | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Andre navn | הרי יהודה – Harei Yehuda (hebraisk) جبال الخليل – Jibal Al Khalil (arabisk) | ||
Dimensjoner | |||
Høyeste punkt | Nabi Yunis (1 020 moh.[1]) | ||
Geografi | |||
Land | Israel Den palestinske selvstyremyndigheten | ||
Beliggenhet | |||
Judeafjellene (hebraisk: הרי יהודה, Harei Yehuda), også referert til som Judeaåsene, er det israelske navnet for fjellkjeden i Judearegionen hvor Jerusalem og flere andre bibelske byer ligger.
Fjellkjeden strekker seg fra fjellet Tall Asur (Baal Hasor) i nord til Beer Sheva-dalen i sør, og går derfor rundt både øst- og vestsiden av Jerusalem, hvor den sørlige delen er kjent som Hebron-fjellet. Viktige byer i fjellkjeden er Hebron, Betlehem og Ramallah. Fjellkjeden utgjør et naturlig skille mellom de lave åsene i Sjefela i vest og Jordandalen i øst, i tillegg utgjør den en regnskygge for Judeaørkenen. Fjellene nord for Judeafjellene, avgrenset i nord av Jisreeldalen kalles Samaria-åsene.
Det er funnet spor etter dyr fra forhistoriske tider her, som ikke lenger finnes i Levanten, inkludert elefanter, neshorn, sjiraffer og vannbøfler.[2] Fjellkjedene er dominert av karst-topografi, og det er blant annet en stalaktitthule i Nahal Sorek nasjonalpark mellom Jerusalem, Beit Shemesh og området rundt Ofra, hvor det også er funnet fossiler av forhistorisk flora og fauna.
Det går en jernbanelinje over Judeafjellene, fra Beit Shemesh langs elva Nahal Sorek og Refaitt-dalen, til Jerusalems sørlige jernbanestasjon.