Joseph Bertrand
I dagens verden er Joseph Bertrand et tema som vekker stor interesse og debatt. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på et personlig nivå, er Joseph Bertrand et tema som ikke går upåaktet hen. Gjennom årene har det generert motstridende meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Joseph Bertrand, analysere dens betydning, dens implikasjoner og de ulike perspektivene som eksisterer rundt den. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens relevans i det akademiske feltet, står Joseph Bertrand utvilsomt som et tema av stor betydning i dag.
| Joseph Bertrand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1822[1][2][3][4] tidligere 12. arrondissement i Paris[5][3][6] | ||
| Død | ca. 3. apr. 1900[3][7] (78 år) Budapest[8] 6. arrondissement[9][3][10] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, samfunnsøkonom, professor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École polytechnique[11] Lycée Saint-Louis École des mines de Paris | ||
| Far | Alexandre Bertrand | ||
| Søsken | Alexandre Bertrand | ||
| Barn | Marcel Alexandre Bertrand | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society
Société philomathique de Paris Académie française (1884–) Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet (1856–) Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitenskapsakademi Société de l'histoire de France Accademia delle Scienze di Torino (1896–)[3] | ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen Utenlandsk medlem av Royal Society (1875)[12] | ||
Joseph Louis François Bertrand (født 11. mars 1822 i Paris, død 5. april 1900 i samme by) var en fransk matematiker. Han er kjent for sin elegante anvendelse av differensialligninger innenfor analytisk mekanikk, spesielt termodynamikk, samt for sine arbeider om statistisk sannsynlighetsregning, kurveteori og overflateteori.
Bertrand var tidlig utviklet og begynte å høre forelesninger ved École polytechnique bare 11 år gammel. Han tok doktorgraden i 1839, og var professor i matematisk fysikk ved Collège de France. Fra 1874 var han sécrétaire perpétuel ved Vitenskapsakademiet i Paris, og i 1884 ble han opptatt i Det franske akademi.
Hans bok Calcul des probabilités inneholder et paradoks kalt Bertrands paradoks. Bertrand diskuterer sannsynligheten for at en vilkårlig korde i en sirkel er lenger enn en side i likesidet trekant innskrevet i sirkelen, og viser hvordan dette problemet leder til forskjellige resultater etter hvordan man beregner sannsynligheten.
Verker
- Traité elementaire d’algèbre (1850)
- Methode des moindres carrés (1855)
- Traité de calcul différentiel et de calcul intégral (1864–1870)
- Arago et sa vie scientifique (1865)
- Thermodynamique (1887)
- Calcul des probabilités (1888)
- D’Alembert (1889)
- Leçons sur la théorie mathématique de l’électricité (1890)
Referanser
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Joseph Louis François Bertrand, CTHS person-ID 871, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7236
- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID joseph-louis-francois-bertrand, besøkt 1. desember 2020
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bertrandj0
- ^ Archives de Paris, side(r) 49, archives.paris.fr, besøkt 21. februar 2024
- ^ www.britannica.com
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017
- ^ statprob.com
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, BNF-ID 12386552p
- ^ www-history.mcs.st-andrews.ac.uk
- ^ Mathematics Genealogy Project
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 33
Kilder
(da) Crone, Chr.: «Bertrand, Joseph Louis François», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. III, København: J. H. Schultz, 1915, s. 93.
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Joseph Bertrand i BIBSYS
- O’Connor, John og Robertson, Edmund F. «Joseph Bertrand». MacTutor History of Mathematics archive. Universitetet i St. Andrews.