Josef Blösche

I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende historien til Josef Blösche og dens innvirkning på det moderne samfunnet. Fra starten til i dag har Josef Blösche spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av hverdagen, påvirket hele generasjoner og satt et uutslettelig preg på kulturen. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør Josef Blösche til et så relevant og spennende tema, fra dets opprinnelse til dets relevans i dagens verden. I tillegg vil vi utforske dens innvirkning på områder så forskjellige som teknologi, politikk, helse og utdanning, og tilby et omfattende syn på betydningen i den moderne konteksten.

Josef Blösche
Blösche under oppstanden i Warszawagettoen i mai 1943
Født12. feb. 1912Rediger på Wikidata
Friedland in Böhmen, Sudetenland
Død29. juli 1969[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Leipzig, Sachsen
Henrettelse ved skyting
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, krigsforbryter Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1938–)
Sudettyske parti (1935–1938)
NasjonalitetTyskland
Østerrike-Ungarn
Tsjekkoslovakia
Medlem avSchutzstaffel
UtmerkelserKrigsfortjenestekorset
TroskapTysklands flagg Tyskland til 1945
VåpenartSchutzstaffel
Tjenestetid1938–1945
Militær gradRottenführer
Enhet Schutzstaffel
Dømt forKrigsforbrytelse
Deltok iAndre verdenskrig
Josef Blösche på Commons

Josef Blösche (1912-1969) var soldat i Schutzstaffel (SS) og tjenestegjorde i Sicherheitsdienst som rottenführer under andre verdenskrig. Han tok del i likvidasjoner av en rekke sivile

Blösche ble dømt til døden for krigsforbrytelser og henrettet i 1969.

Bakgrunn

Blösche var født i Sudetenland av etniske tyskere, men dette området ble etter første verdenskrig overført til den nye staten Tsjekkoslovakia i henhold til Saint-Germain-traktaten. Han var fra en familie av bønder som i tillegg drev et lokalt vertshus. Han sluttet seg til NSDAP og SS i 1938 etter Tysklands innmarsj i Sudetenland og slik ble okkupert av Tyskland.

Andre verdenskrig

Han tjenestegjorde i forskjellige småjobber innen SS i Warszawa fra mars 1940. Fra august til oktober 1941 var han medlem i en Einsatzgruppe som likviderte sivilister i den okkuperte delen av Sovjetunionen.[2] Deretter ble han underlagt Sicherheitsdienst (SD) og tjenestegjorde i vaktholdet av den jødiske gettoen i Warszawa sommeren 1942, da den store deportasjonen til tilintetgjørelsesleiren Treblinka begynte. I gettoen ble han fryktet for vilkårlige likvidasjoner og sin brutalitet.

Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa i mai 1943. Bildet viser polske jødiske barn og kvinner og tyske soldater, med Blösche med maskinpistolen MP18

Han er særlig kjent for å være avbildet ved siden av en liten jødisk gutt i mai 1943 i Warszawagettoen under oppstanden og ble gjennom dette berømte fotografiet et symbol på de tyske grusomhetene mot jødene i Polen.

Blösche fikk for sin innsats i å slå ned oppstanden Krigsfortjenestekorset.

Etter krigen

Da krigen sluttet, ble han satt i sovjetisk krigsfangenskap. Fra juli 1946 var han i en arbeidsleir i Vítkovice i Tsjekkia. Her ble han skadet i ansiktet under en arbeidsulykke, noe som medførte at han senere ikke ble gjenkjent. Han var arbeidsudyktig til juni 1947 og ble etterpå løslatt. Han dro til Urbach i Thüringen hvor familien hans hadde bosatt seg etter krigen. Han begynte et nytt liv som gruvearbeider i Øst-Tyskland uten å vekke oppmerksamhet.

Han ble senere gift og fikk to barn. Men i 1961 ble han angitt av en tidligere kollega fra SS under krigsforbrytersaken mot denne. Statsadvokaten i Hamburg fikk vite Blösches oppholdssted i mars 1962. Arrestordre ble utstedt 4. mai 1965, men uten å informere myndighetene i DDR.

Først i april 1966 opplyste de vesttyske påtalemyndighetene DDR-statsadvokaten om saken. Til dette tidspunktet hadde Stasi etter uoffisielle informasjoner allerede begynt å undersøke Blösches fortid. Etter ny etterforskning ble Blösche arrestert i januar 1967. Han ble varetektsfengslet i Stasis sentrale varetektsfengsel i Berlin-Hohenschönhausen. I april 1969 ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser. Han ble henrettet ved nakkeskudd 29. juli 1969.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124726151, besøkt 15. oktober 2015
  2. ^ «SS-mannen og den jødiske gutten». Dagbladet.no (på norsk). 29. januar 2015. Besøkt 12. august 2018. 

Litteratur

  • Joe J. Heydecker: Das Warschauer Ghetto – Foto-Dokumente eines deutschen Soldaten aus dem Jahr 1941. dtv, ISBN 3-423-30724-2
  • Richard Raskin: A Child at Gunpoint. Aarhus University Press, 2004. (Das Buch nennt vier mögliche Identitäten für den kleinen Jungen aber nur die von J. B. für den SS-Mann)
  • Heribert Schwan, Helgard Heindrichs: Der SS-Mann. Leben und Sterben eines Mörders. Knaur 2003. ISBN 3-426-77827-0
  • Josef Wulf: Das Dritte Reich und seine Vollstrecker. München 1978, ISBN 3-598-04603-0
  • Joachim Jahns: Der Warschauer Ghettokönig, Dingsda-Verlag Leipzig 2009, ISBN 978-3-928498-99-9
  • Andreas Mix: «Das Ghetto vor Gericht. Zwei Strafprozesse gegen Exzeßtäter aus dem Warschauer Ghetto vor bundesdeutschen und DDR-Gerichten im Vergleich». I: Stephan Alexander Glienke, Volker Paulmann und Joachim Perels (utg.): Erfolgsgeschichte Bundesrepublik? Die Nachkriegsgesellschaft im langen Schatten des Nationalsozialismus. Wallstein Verlag Göttingen 2008, s. 319-345.

Eksterne lenker