I dagens verden har Jonathan Johnson blitt et tema for interesse og debatt på ulike områder. Enten på den personlige, sosiale, politiske eller teknologiske sfæren, har Jonathan Johnson skapt stor gjennomslagskraft og har vekket nysgjerrigheten og interessen til mennesker i alle aldre og yrker. Over tid har Jonathan Johnson utviklet seg og tatt forskjellige former, tilpasset det moderne samfunnets behov og krav. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj rollen og innflytelsen til Jonathan Johnson i dag, analysere dens betydning, dens innvirkning og de forskjellige perspektivene som finnes på dette emnet.
Jonathan Johnson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. mai 1866[1][2]![]() Nøtterøy | ||
Død | 22. mai 1953[3]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Far | Gisle Johnson | ||
Barn | Lauritz Johnson | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Ordfører i Nøtterøy kommune | |||
1898–1916 | |||
Forgjenger | Anders O. Gundersen | ||
Etterfølger | Edvard Martin Jespersen | ||
Jonathan Johnson (født 25. mai 1866 i Oslo,[4] død 22. mai 1953[5] på Nøtterøy) var en norsk lærer og høyrepolitiker.
Johnson ble valgt inn på Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt i to perioder – 1913–1915 og 1916–1918. Den første perioden satt han i kirkekomiteen, den andre i gasje- og pensjonskomiteen. Han var vararepresentant til Stortinget 1900–1903.[4]
Han var ordfører i Nøtterøy kommune i seks sammenhengende perioder, fra 1898 til 1916.[4]
Johnson var utdannet cand. theol. og virket som lærer i Tønsberg fra 1889 til 1936, i hovedsak ved Tønsberg høyere almenskole.[4]
Johnson er tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[4]
Jonathan Johnson tilhørte slekten Johnson og var sønn av teologen Gisle Christian Johnson og hustru Emilie Helgine Sophie Dybwad.[4] Han var far til Lauritz Johnson, bedre kjent som «Onkel Lauritz».[6]