John Magnar Bernes

Denne artikkelen vil ta for seg temaet John Magnar Bernes, som har fått aktualitet i nyere tid på grunn av dets innvirkning på samfunnet. Ulike aspekter knyttet til John Magnar Bernes vil bli utforsket, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på ulike områder, inkludert dens implikasjoner i menneskers daglige liv. De ulike perspektivene som finnes rundt John Magnar Bernes vil bli analysert, samt mulige utfordringer og muligheter det representerer. Denne artikkelen søker å utdype kunnskapen om John Magnar Bernes og generere refleksjon over dens betydning i den aktuelle konteksten.

John Magnar Bernes
Født10. mai 1951Rediger på Wikidata (73 år)
Bergen
BeskjeftigelseSanger, bluesmusiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avBergen Blues Band

John Magnar Bernes, også kjent som Hungry John, (født 10. mai 1951) er en norsk musiker og munnspiller. Han er mest kjent som medlem og grunnlegger av bluesbandet Bergen Blues Band. Etter at det bandet ble oppløst i 1985, dannet Bernes bandet Hungry John and the Blue Shadows[1], som fremdeles[når?] eksisterer. I 2010 gjenforente han Bergen Blues Band og ga ut en ny plate med bandets beste låter.

Musikalsk virke

En gang på 1960-tallet kom John Magnar over noen bluesplater. Han begynte å spille munnspill til plater av blant andre Muddy Waters, Sonny Boy Williamson, Little Walter, Sonny Terry, Paul Butterfield og John Mayall. Han største inspirasjon var, og er fremdeles[når?], Muddy Waters.

Hans første band het Green Onions og ble startet i 1966. De spilte soul og blues.

I 1968 var Bernes med å starte Alfonso Band. Blues var nå mer akseptert som danse/konsertmusikk.[trenger referanse] De hadde mange jobber, men med en stadig utskifting i besetningen. Fra 1970 var John Magnar i lange perioder i London. Han jobbet som gatemusikant og var også på mange festivaler og klubber. Han levde på «loffen» og fikk slik tilnavnet «Hungry John».

I 1975 startet han Bergen Blues Band sammen med Per Jørgensen (gitar), Edvard Askeland (bass), Kåre Sandvik (piano) og Willy Korneliussen (trommer). Han spilte bass i Alfonso Band, men da de fikk med Edvard Askeland, som var byens beste bassist[trenger referanse], solgte han bassen. De andre i bandet gikk også for å være «de beste» på sine instrumenter i byen.[trenger referanse] En av styrkene var at de presenterte egenkomponert stoff. Bernes har gjennom tidene laget et hundretalls låter.[trenger referanse] Bandet ga ut tre LP-er: Bergen Blues Band (1980), Another Blues (1981) og Blues Hit Me (1983). Da de ga ut den første LP-en havnet de rett på hitlistene.[trenger referanse] Den gangen var det noe som het Europatoppen, og bandet var inne på femteplass der. Den kanskje beste låten, «Jump 'n Shout 'n Dance», var nummer en i Irland.[trenger referanse] De tre LP-ene solgte til sammen over 60 000 eksemplar.[trenger referanse] Bandet turnerte i hele Skandinavia.[trenger referanse] Låtene var spilt på radio både i USA og Australia.[trenger referanse]

Bernes startet Hungry John and The Blue Shadows i 1985.

Diskografi

Bergen Blues Band

Chicago Blues Meeting

  • 1985: Change My Style/Love Is Like a Burning Flame (singel)

Hungry John and The Blue Shadows

Som soloartist

Mad & Hungry

  • 2007: Travelin' (album)
  • 2007: This Is Not a Tango (singel)
  • 2007: Blue Spider (singel)
  • 2007: When She Tells You (singel)
  • 2007: Street Bum (singel)
  • 2010: Just What the World Needs (album)

Deltar på

Referanser

  1. ^ «Sulten blues på Skarven (konsertopptak)». nrk.no. 9. april 1988. Besøkt 1. desember 2023. «Konsert med Hungry John and the Blue Shadows» 

Eksterne lenker


Forrige mottaker:
 Sven Zetterberg  		Vinner av
Notodden Bluesfestival bluespris
(2003)
 Neste mottaker:
 John Mayall