I dagens verden er Johann Elert Bode et emne eller person som skaper stor interesse og kontrovers. Dens innvirkning merkes på forskjellige områder, fra politikk til populærkultur. Å vite mer om Johann Elert Bode har blitt avgjørende for å forstå samfunnet vi lever i. I denne artikkelen skal vi grundig utforske hvem Johann Elert Bode er, hans relevans i dag, og hans innflytelse på ulike aspekter av hverdagen. I tillegg vil vi analysere hvordan Johann Elert Bode har utviklet seg over tid, og hva vi kan forvente av fremtiden. Bli med oss på denne turen for å oppdage alt du trenger å vite om Johann Elert Bode.
Johann Elert Bode | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. januar 1747 Hamburg | ||
Død | 23. november 1826 (79 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Astronom, universitetslærer ![]() | ||
Doktorgrads- veileder | Johann Georg Büsch[1] | ||
Nasjonalitet | Tysk | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society (1789–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Bayerische Akademie der Wissenschaften Towarzystwo Naukowe Krakowskie[2] | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
Fagfelt | astronomi | ||
Doktorgrads- studenter | Johann Friedrich Pfaff (1786)[3] Johann Georg von Soldner (1803)[4] | ||
Kjent for | Titius–Bodes lov | ||
Johann Elert Bode (født 19. januar 1747 i Hamburg, død 23. november 1826 i Berlin) var en tysk astronom kjent for sin omformulering og publisering av Titius–Bodes lov og for sine arbeider med å bestemme banen til og navngivelsen av Uranus. Han har også blitt tilskrevet oppdagelsen av Bodes galakse (M81).
Bode ble født i Hamburg. Som ung led han av en alvorlig øyesykdom som spesielt skadet hans høyre øye. Gjennom hele sitt liv hadde han problemer med øynene.[5]
Han begynte sin karriere med publiseringen av et kort verk om solformørkelsen 5. august 1766. Denne ble etterfulgt av en elementær avhandling om astronomi, kalt ''Anleitung zur Kenntniss des gestirnten Himmels (1768, 10. utg. 1844). Denne ble en suksess og førte ham til Berlin i 1772 for å kalkulere efemeridene på et forbedret plan. Der grunnla han i 1774 den velkjente Astronomisches Jahrbuch, 51 årlige utgaver som hans samlet og ga ut.[6]
Han ble direktør ved observatoriet i Berlin i 1786, hvorfra han gikk av med pensjon i 1825.[6] Der publiserte han Uranographia i 1801, et himmelatlas som pekte både på vitenskapelig nøyaktighet i å vise stjernenes posisjon og andre astronomiske objekter så vel som den kunstneriske tolkningen av stjernebilder. Uranographia markerer høydepunktet i en epoke med kunstnerisk fremstilling av stjernebilder. Senere atlas viste færre og færre forseggjorte figurer helt til de ikke lengre ble trykt i slike tabeller.
Bode publiserte også et annet lite stjernatlas, beregnet for amatørastronomer (Vorstellung der Gestirne). Han er kreditert med oppdagelsen av Bodes galakse (M81). Comet Bode (C/1779 A1) er oppkalt etter ham; banen ble beregnet av Erik Prosperin.
Fra 1878 til 1825 var Bode direktør ved Astronomisches Rechen-Institut. I 1794 ble han valgt til utenlandsk representant av Kungliga Vetenskapsakademien og i april 1789 ble han valgt som medlem av Royal Society.[7]
Bode døde 23. november 1826 i Berlin, i en alder av 79 år.