Erik Prosperin
I dagens verden har Erik Prosperin blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Både på et personlig og faglig nivå er påvirkningen av Erik Prosperin ubestridelig, og dens innvirkning merkes i flere aspekter av hverdagen vår. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner har Erik Prosperin fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter, fagfolk og allmennheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Erik Prosperin, utforske historien, dens nåværende betydning og dens mulige utvikling i nær fremtid.
| Erik Prosperin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juli 1739 Sverige | ||
| Død | 4. apr. 1803 (63 år) Uppsala | ||
| Beskjeftigelse | Astronom | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Arbeidssted | Uppsala universitet | ||
Eric Prosperin (født 25. juli 1739 på Närlinge i Björklinge socken i Uppland, død 4. april 1803 i Uppsala) var en svensk astronom.
Prosperin var foreleser i matematikk og fysikk ved Uppsala universitet i 1767, professor i observasjonell astronomi (observatør) i 1773–1796 og professor i astronomi i 1797–1798. Han ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) i Stockholm i 1771 og medlem av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala i 1774.
Prosperin var kjent for sine beregninger av banene til kometer, planeter og satellitter. Han kalkulerte banene til den nye (oppdaget i 1781) planeten Uranus – som han foreslo navnene Astraea, Cybele og Neptune for – og månene. Han var også den første til å beregne banen til asteroiden 1 Ceres (nå dvergplanet) i 1801.
Asteroiden 7292 Prosperin er oppkalt etter ham.
Kilder
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Prosperin, Erik i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
