Jobbik

Nå for tiden er Jobbik et tema på alles lepper. Enten på grunn av dens relevans i den sosiale sfæren, dens innvirkning på økonomien eller dens innflytelse på populærkulturen, har Jobbik fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Dette fenomenet er ikke overraskende, ettersom Jobbik har en rekke egenskaper som gjør det verdig til studier og interesse av både akademikere, eksperter og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden noen av de mest fremtredende fasettene til Jobbik, og analysere dens betydning i dag og dens potensielle innvirkning i fremtiden. Gjennom en grundig og uttømmende analyse vil vi søke å belyse dette svært relevante emnet og tilby en omfattende visjon som lar leserne bedre forstå omfanget og betydningen.

Jobbik
LandUngarn
Leder(e)Márton Gyöngyösi
Grunnlagt24. oktober 2003
HovedkvarterBydel 11 i Budapest (Villányi út 20/b)
Antall medlemmer 17 927 (2016)
IdeologiUngarsk nasjonalisme konservatisme proeuropeisk
Politisk posisjonSentrum-høyre
SlagordA Magyar Néppárt[1]
Nettstedjobbik.hu (hu)
jobbik.com (en)
Ungarns parlament
7 / 199
(når?)
Jobbik på Commons

Jobbik er et konservativt politisk parti i Ungarn. Jobbik er det nest største partiet i Ungarns parlament og tilhører den moderate opposisjonen mot regjeringspartiet Fidesz.

Partiet kan føres tilbake til den ultranasjonalistiske studentbevegelsen Jobboldali Ifjúsági Közösség, forkortet Jobbik, som ble grunnlagt i 1999 og omorganisert til et politisk parti i 2003. Navnet Jobbik er også et ungarsk ordspill på både «høyre» og «riktig».[2]

Partiet beskrev seg først som et «prinsippfast, konservativt og radikalpatriotisk, kristent parti».[2][3][4] Jobbik ble oppfattet som høyreekstremt med fiendtlige holdninger til jøder, sigøynere og homofile. Partiet var nært forbundet med Den ungarske garde, som ikke bar våpen, men som ble oppfattet som en trussel mot minoritetsgrupper.[2][5][3]

Etter migrasjonskrisen i 2015 har regjeringspartiet Fidesz blitt mer autoritært og fremmedfiendtlig, mens Jobbik har moderert seg, men fastholdt sin innvandringsmotstand. De mest ekstreme elementene har gått til partiet Mi Hazánk (Vårt hjemland).[2][5][6][7][8][9]

Jobbik var EU-motstandere, men har etter «Brexit» stilt seg bak Ungarns EU-medlemskap.[2][10] Jobbik mener at ungarsk politikk ikke bør begrenses til statsgrensene, men omfatte ungarske minoriteter i nabolandene. Partiet har aldri tatt til orde for å endre grensene med makt, men ønsker minoritetsrettigheter og samarbeid innenfor EU.[2]

Jobbik har, tross sin innvandringsmotstand, aldri hatt noen brodd mot islam. Partiet er turanister og mener ungarere bør søke fellesskap med tyrkiske folkeslag. De ønsker tettere bånd mellom Ungarn, Tyrkia og Aserbajdsjan. Jobbik har også sett mot Russland, og før Russlands invasjon av Ukraina i 2022 tjente det ofte russiske interesser.[2][3][11][12][13]

Valghistorikk

Valg til Ungarns parlament

Valg Stemmer Mandater
# %
2006 119 007 2,2
0 / 386
2010 855 436 16,7
47 / 386
2014 1 020 476 20,2
23 / 199
2018 1 092 806 19,1
26 / 199
2022 1 947 331 34,4
10 / 199
  

Valg til Europaparlamentet

Valg Stemmer Mandater
# %
2009 427 773 14,8
3 / 22
2014 340 287 14,7
3 / 21
2019 220 184 6,3
1 / 21

Referanser

  1. ^ https://web.archive.org/web/20200806131447/https://www.jobbik.hu/hireink/bemutattuk-jobbik-elvi-nyilatkozatat.
  2. ^ a b c d e f g Keneş, Bülent (2020). Jobbik: A Turanist Trojan Horse in Europe? (PDF). ECPS Party Profile Series (på engelsk). 1. Brussel: European Center for Populism Studies (ECPS). 
  3. ^ a b c Moreau, Patrick (2011). «The Victorious Parties – Unity in Diversity?». I Backes, Uwe. The Extreme Right in Europe: Current Trends and Perspectives (på engelsk). Utgitt av Hannah-Arendt-Institut für Totalitarismusforschung. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. s. 75–149. ISBN 3-525-36922-0. doi:10.13109/9783666369223.75. 
  4. ^ «A short summary about Jobbik» (på engelsk). Jobbik. 5. mars 2010. Arkivert fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 14. januar 2013. 
  5. ^ a b Gyollai, Daniel (2021). Stakeholders of (De-) Radicalisation in Hungary (PDF). Rapport i Horizon 2020-prosjektet «De-Radicalisation in Europe and Beyond: Detect, Resolve, Re-integrate» (på engelsk). Glasgow: Glasgow Caledonian University. 
  6. ^ Krekó, Péter, Hunyadi, Bulcsú og Szicherle, Patrik (24. juli 2019). «Anti-Muslim populism in Hungary: From the margins to the mainstream» (på engelsk). Brookings Institution. Besøkt 3. februar 2024. 
  7. ^ Baumann, Meret (23. juli 2018). «Jobbik ist die stärkste Oppositionspartei in Ungarn und eine potenzielle Gefahr für Orban. Jetzt steckt sie in existenziellen Nöten». Neue Zürcher Zeitung (på tysk). Besøkt 2. februar 2024. 
  8. ^ Dunai, Marton (22. mai 2018). «Hardliners in Hungary's Jobbik demand return to far-right roots» (på engelsk). Reuters. Besøkt 3. februar 2024. 
  9. ^ Hutt, David (12. april 2022). «Soul searching for Hungary’s once 'neo-Nazi' Jobbik party» (på engelsk). Euronews. Besøkt 2. februar 2024. 
  10. ^ Dunai, Marton (27. oktober 2017). «Hungary's Jobbik supports EU deepening with voters' blessing» (på engelsk). Reuters. Besøkt 2. februar 2024. 
  11. ^ Pap, Norbert og Glied, Viktor (2018). «Hungary’s Turn to the East: Jobbik and Islam». Europe-Asia Studies (på engelsk). 70 (7): 1036–1054. doi:10.1080/09668136.2018.1464126. 
  12. ^ Kowalczyk, Michał (2017). «Hungarian Turanism: From the Birth of the Ideology to Modernity – an Outline of the Problem». Historia i Polityka (på engelsk). 20 (27): 43–63. doi:10.12775/HiP.2017.011. 
  13. ^ Weaver, Eric Beckett (2007). «The Communist Legacy? Populist but not Popular – The Foreign Policies of the Hungarian Radical Right». I Liang, Christina Schori. Europe for the Europeans: The Foreign and Security Policy of the Populist Radical Right (på engelsk). Aldershot: Ashgate. s. 177–186. ISBN 978-1-315-58082-1. 

Eksterne lenker