I våre dager er Joachim Yhombi-Opango et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Joachim Yhombi-Opango blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, er Joachim Yhombi-Opango et aspekt som ikke kan overses. I denne artikkelen skal vi utforske ulike aspekter knyttet til Joachim Yhombi-Opango og dens rolle i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, vil vi analysere nøye virkningen som Joachim Yhombi-Opango har hatt på ulike områder, samt mulige implikasjoner det kan ha i fremtiden.
Joachim Yhombi-Opango | |||
---|---|---|---|
Født | 14. jan. 1939[1]![]() Owando (Fransk Ekvatorial-Afrika)[1] | ||
Død | 30. mars 2020[2][1][3]![]() Neuilly-sur-Seine[2][1] | ||
Beskjeftigelse | Soldat, politiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | École militaire interarmes (1960–1962) | ||
Ektefelle | Marie-Noëlle Yhombi-Opango | ||
Parti | Det kongolesiske republikanske arbeiderpartiet (1969–1987) Rassemblement pour la démocratie et le développement (1990–) | ||
Nasjonalitet | Republikken Kongo |
Joachim Yhombi-Opango (født 12. januar 1939 i Owando i Fransk Ekvatorial-Afrika, død 30. mars 2020 i Neuilly-sur-Seine i Frankrike[4][5]) var en kongolesisk offiser som styrte Kongo-Brazzaville som president og leder for en militærregjering fra 1977 til 1979. Han fikk makten etter at forgjengeren, Marien Ngouabi, ble drept i et attentat. Yhombi Opango ble selv styrtet av Denis Sassou-Nguesso.
Yhombi-Opango var leder i partiet Rassemblement pour la démocratie et le développement (RDD). Han fungerte som statsminister fra 1993 til 1996.
Yhombi-Opango ble dømt in absentia til 20 års tvangsarbeid for underslag og korrupsjon i slutten av desember 2001 og bodde derfor i eksil frem til 2007.[trenger referanse]
Han døde i mars 2020 etter å blitt smittet av covid-19.[5]