Fransk Ekvatorial-Afrika

I dagens verden har Fransk Ekvatorial-Afrika blitt et tema av stor interesse for mange mennesker. Enten på grunn av dets historiske relevans, dets innvirkning på dagens samfunn eller dets innflytelse på ulike områder, er Fransk Ekvatorial-Afrika et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Opp gjennom historien har Fransk Ekvatorial-Afrika vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og dens betydning er fortsatt gyldig i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Fransk Ekvatorial-Afrika, og analysere dens relevans og innvirkning i den moderne verden.

Fransk Ekvatorial-Afrikas beliggenhet.

Fransk Ekvatorial-Afrika (fransk: Afrique Équatoriale Française, AEF) var en føderasjon av franske kolonier med beliggenhet i Sentral-Afrika, fra Kongoelven og nord til Sahara-ørkenen.

Føderasjonen, etablert i 1910, besto av fire territorier: Gabon, Mellom-Kongo (nå Republikken Kongo), Oubangui-Chari (eller Ubangi-Shari, nå Den sentralafrikanske republikk) og Tsjad, selv om sistnevnte ikke var under full kontroll før i 1920. Guvernør-generalen var stasjonert i Brazzaville, med representanter i hvert av territoriene.

I 1911 oppga Frankrike deler av området til tysk Kamerun som et resultat av Agadir-krisen. Området ble tilbakelevert etter at Tyskland tapte første verdenskrig, men Kamerun ble, som et resultat av et mandat i Folkeforbundet, ikke igjen integrert i AEF.

Gjennom andre verdenskrig støttet Fransk Ekvatorial-Afrika, under ledelse av Félix Éboué de frie franske styrkene (med unntak av Gabon, som støttet Vichy-regimet i perioden 16. juni 1940 til 12. november 1940) og ble et senter for deres aktiviteter i Afrika.

Under den fjerde franske republikk (1946–58) var føderasjonen representert i det franske parlamentet. Da territoriene i Fransk Ekvatorial-Afrika hadde folkeavstemning i september 1958 om hvorvidt de skulle kreve autonomt selvstyre, ble føderasjonen oppløst. I 1959 ble de nye republikkene samlet i Unionen av sentralafrikanske republikker, før de oppnådde fullstendig uavhengighet i august 1960.

Litteratur

  • Pakenham, Thomas (1991) The scramble for Africa, 1876-1912, London : Weidenfeld and Nicolson, s. 738, ISBN 0-29-781130-4
  • Petringa, Maria (2006) Brazzà, A Life for Africa, Milton Keynes : AuthorHouse, s. 276, ISBN 1-4259-1198-6