I dagens verden har Jo Visdal, enten det er et debatttema, som en relevant karakter eller som en emblematisk dato, fått betydelig betydning på ulike områder. Enten i politikk, kultur, vitenskap eller hverdagsliv, har Jo Visdal posisjonert seg som et sentralt element som setter tonen for våre handlinger og beslutninger. I denne artikkelen vil vi analysere virkningen og relevansen av Jo Visdal i ulike sammenhenger, samt dens innflytelse på samfunnet vårt. Siden det dukket opp har Jo Visdal vakt betydelig interesse, og dets tilstedeværelse fortsetter å skape debatt og refleksjon i dag.
Jo Visdal | |||
---|---|---|---|
![]() Byste av Menga Schjelderup-Ebbe (1888) | |||
Født | 2. nov. 1861[1][2][3][4]![]() Vågå | ||
Død | 26. des. 1923[1][2][3][4]![]() Asker | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Jo Visdal (født 2. november 1861 i Vågå, død 26. desember 1923 i Asker) var en norsk billedhogger.
Han var sønn av John Visdal (1827–) og Kari Johnsdotter (1831–). Visdal begynte som treskjærer, kom til Oslo i 1880 og ble elev ved Tegneskolen i 1883.[5] I 1888 studerte han i Paris under Léon Bonnat, Alfred Philippe Roll og Pierre Puvis de Chavannes.[5] Han lagde blant annet byster av maleren Edvard Munch (1886), skolemannen Knud Knudsen (1889) og komponisten Johan Selmer (1894), alle i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo.[5] Portrettene er utført i en håndverksmessig sikker, naturalistisk stil.[5] Visdal utformet også portrettene av kong Haakon på de norske myntene utgitt mellom 1908 og 1917, tjue, ti, to og enkroner[6].
Han giftet han seg i 1900 i Asker med Marie Christiansen (1870–1946).
Senere utførte Visdal også «Korsfestelsen» i 1904, ei altertavle i relieff til Fagerborg kirke i Oslo, og «Carsten Anker-monumentet» som ble reist ved Eidsvollbygningen i 1914.