Nå for tiden har Jenny Lind blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på populærkulturen eller dens betydning i det akademiske og vitenskapelige feltet, har Jenny Lind posisjonert seg som et sentralt tema i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Jenny Lind, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og undersøke dens relevans i dagens verden. Fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, vil vi fordype oss i kompleksiteten til Jenny Lind for å forstå dens betydning og rekkevidde i dagens samfunn.
Jenny Lind Swedish Nightingale | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. okt. 1820[1][2][3][4]![]() Stockholm[5][6] Klara församling[1][3] | ||
Død | 2. nov. 1887[2][3][4][6]![]() Malvern[3][6] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, operasanger, musikkpedagog, teaterskuespiller ![]() | ||
Ektefelle | Otto Goldschmidt (1852–ukjent)[3] | ||
Barn | Jenny Maria Catharina Goldschmidt | ||
Nasjonalitet | Sverige[7] | ||
Gravlagt | Great Malvern[3] Great Malvern Cemetery[8] | ||
Medlem av | Burschenschaft Hannovera Göttingen | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Klassisk musikk, opera | ||
Instrument | Vokal | ||
Stemmetype | Koloratursopran | ||
Aktive år | 1838– | ||
Innflytelse | Adolf Fredrik Lindblad | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Jenny Lind, egentlig Johanna Maria Lind, (født 6. oktober 1820 i Stockholm, død 2. november 1887 i Worcestershire) var en svensk operasanger kjent som «den svenske nattergal».
Allerede som 10-åring begynte hun å synge vaudeville, og 18 år gammel fikk hun sin operadebut. På grunn av overbelastning ble hun sendt til Paris, der hun studerte en periode. Hun hadde engasjement både der og i Tyskland.
Under et opphold i London sloss teatrene om å få henne på programmet. I 1850 la hun ut på en årelang turné til USA. Etter at hun trakk seg tilbake fra scenen, var hun tilknyttet Royal College of Music i London. Fra 1843 var hun venninne med H.C. Andersen, som besøkte henne i 1845 i Berlin.
Stemmen, som hadde et omfang fra lille h til trestrøken g, behersket hun med full virtuositet.