Janus (måne)

I denne artikkelen vil vi utforske Janus (måne), et tema av stor relevans i dag som påvirker ulike studieretninger og som har skapt bred interesse for det akademiske miljøet og samfunnet generelt. Janus (måne) representerer et avgjørende poeng for å forstå funksjonen til ulike fenomener, fra et historisk, vitenskapelig, sosialt eller kulturelt perspektiv. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvert relevant aspekt ved Janus (måne), utforske dets implikasjoner, dets utvikling over tid, samt mulige løsninger eller tilnærminger for å møte denne utfordringen. Denne artikkelen har som mål å tilby en omfattende, kritisk og reflektert visjon om Janus (måne), i et forsøk på å gi kunnskap og generere en informert debatt om dette viktige temaet.

Janus

Janus foran Saturn
Oppdagelse
Oppdaget avAudouin Dollfus
Oppdaget15. desember 1966
Baneparametre[1]
Epoke 31. desember 2003
Store halvakse151,46 ± 10 km
0 AE
Eksentrisitet0,0068
Inklinasjon0,163 ± 0,004°
ModerplanetSaturn
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 193×173×137  km[2]
Gjennomsnittlig radius89 ± 3 km[2]
Masse1 912 000 000 000 000 000 kg
Middeltetthet0,64 g/cm³
Aksehelning0°
Albedo0,71
(geometrisk)

Janus (jay'-nus, IPA: , gresk Ιανός) er en indre satellitt til Saturn. Den er også kjent som Saturn X (Romertall X = 10). Den er navngitt etter den mytologiske Janus.

Janus er oppkalt etter den romerske tohodede guden Janus. Selv om navnet ble foreslått kort etter den ble oppdaget i 1966, var den ikke offisielt navngitt før 1983, samtidig som Epimetheus fikk sitt navn.

Fysiske egenskaper

Janus er omfattende kraterbelagt med mange kratre større enn 30 km, men få lineære egenskaper. Janus' overflate ser ut til å være eldre enn Prometheus', men yngre enn Pandoras. Fra dens veldig lave tetthet og relativt høye albedo, er det sannsynlig at Janus er veldig porøs og isete. Denne månen er også veldig elliptisk.

Ring

Den befinner seg en svak støvring rundt banene til Janus og Epimethus, som viser seg på bilder tatt i motlys av Cassini-Huygens i 2006. Ringen har en bredde på 5000 km. Den kommer fra partikler som er sprengt fra månenes overflater av meteorittnedslag, som så former en diffus ring rundt deres baner.

Referanser

  1. ^ Spitale, J. N.; m.fl. (2006). «The orbits of Saturn's small satellites derived from combined historic and Cassini imaging observations» (PDF). The Astronomical Journal. 132: 692. 
  2. ^ a b Porco, C. C.; m.fl. (2006). «Physical Characteristics and Possible Accretionary Origins for Saturn's Small Satellites» (PDF). Bulletin of the American Astronomical Society. 37: 768. 

Eksterne lenker

... | Epimetheus | Janus | Mimas | ...