I våre dager er James Hall (skuespiller) et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Betydningen av James Hall (skuespiller) har blitt reflektert i ulike områder av dagliglivet, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og utdanning. James Hall (skuespiller) har fanget oppmerksomheten til både eksperter og lekfolk, og utløste dybdediskusjoner, forskning og analyser. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av James Hall (skuespiller) og dens implikasjoner for fremtiden, samt meningene og perspektivene til ulike eksperter på emnet. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå rollen James Hall (skuespiller) spiller i dagens samfunn og hvordan det kan påvirke livene våre på kort og lang sikt.
James Hall | |||
---|---|---|---|
![]() James Hall i 1930. | |||
Født | James E. Brown 22. oktober 1900 Dallas, Texas, USA | ||
Død | 7. juni 1940 (39 år) Jersey City, New Jersey, USA | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
Ektefelle | Irene Gardner | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | New Jersey | ||
Aktive år | 1923–1932 | ||
IMDb | IMDb | ||
James Hall (født James E. Brown 22. oktober 1900 i Dallas i Texas, død 7. juni 1940 i Jersey City i New Jersey)[1] var en amerikansk skuespiller. Han spilte i stumfilmer som Hotel Imperial (1927), Fire sønner (1928) og The Fleet's In (1928). Hall hadde sin lydfilmdebut i kiminalfilmen The Canary Murder Case (1929), med William Powell og Louise Brooks. Året etter spilte han i Howard Hughes' krigsdrama Luftens dæmoner, med Ben Lyon og Jean Harlow. Halls siste film var dramafilmen Manhattan Tower (1932). De siste årene av livet sitt opptrådte han på små nattklubber. Hall døde av skrumplever 39 år gammel.[2]