Denne artikkelen vil ta for seg temaet Jakob Ejersbo, som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Jakob Ejersbo er et relevant tema som har fanget oppmerksomheten til spesialister, akademikere, fagfolk og allmennheten, på grunn av dets betydning og relevans i dag. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter ved Jakob Ejersbo bli analysert, slik som dens opprinnelse, innvirkning, implikasjoner og mulig fremtidig utvikling. Likeledes vil meninger fra eksperter på feltet bli diskutert, samt relevante erfaringer og saker knyttet til Jakob Ejersbo. Til slutt vil det bli foreslått refleksjoner og konklusjoner som inviterer til refleksjon og debatt rundt dette viktige temaet.
Jakob Ejersbo | |||
---|---|---|---|
Født | 6. apr. 1968[1]![]() Rødovre | ||
Død | 10. juli 2008[1]![]() Aalborg[2] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist, novelleforfatter, romanforfatter | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Språk | Dansk[3] | ||
Utmerkelser | De Gyldne Laurbær (2002) (for verk: Nordkraft) | ||
IMDb | IMDb |
Jakob Ejersbo (født 6. april 1968 i Rødovre, død 10. juli 2008 i Aalborg[4]) var en dansk forfatter, som skrev brevromanen Fuga og novellesamlingen Superego, men fikk sitt endelige gjennombrudd med den prisbelønte romanen Nordkraft i 2002.
Jakob Ejersbo var utdannet journalist. Etter han fikk sin eksamen på videregående skole i 1988, bodde han i Aalborg. Han fortalte i intervjuer at han allerede ti år gammel bestemte seg for å bli forfatter. Han kom fra et hjem med mange bøker og var selv glad i å lese, og elsket å fortelle historier på skolen.
Ejersbo bokdebuterte sammen med en venn med brevromanen Fuga. Novellesamlingen Superego ble avvist av mange forlag inntil danske Gyldendal antok den. Boken fikk gode anmeldelser da den var lansert.
Ejersbo var representant for den nye realismen som tok form på 1990-tallet. Som en annen av denne retningens hovedfigurer, Jan Sonnergaard, fokuserer Ejersbo på rotløse unge, det illegale rusmiljøet, arbeidsløse, osv., men helt uten Sonnergaards sarkastiske bitt. I stedet lar han leseren fatte sympati for hovedpersonene, til tross for deres åpenlyse svakheter. I det henseende er Ejersbos realisme psykologisk orientert. Hvor Sonnergaard både dømmer og fordømmer, lar Ejersbo det være opp til leseren å trekke en lærdom ut av det som blir skildret.
Jakob Ejersbo døde på Aalborg Sygehus av ondartet kreft i spiserøret, etter bare 10 måneders sykdom.[5]
Etter suksessen med novellesamlingen Superego begynte han å skrive romanen Nordkraft, som handler om kjærlighet i et tildels rusbelastet miljø i Aalborg. Denne boken ble en kjempesuksess – både anmeldere og publikum elsket boken. Ejersbo hadde et god kjennskap til det miljøet han beskrev i romanen, ettersom han selv hadde vært en del av det.
Romanen ble filmatisert i 2005, med Ole Christian Madsen som regissør. Rollene var stort sett besatt av ukjente skuespillere, men med Thure Lindhardt i hovedrollen.
Til tross for at Jakob Ejersbo ble rammet av kreft rakk han nesten å skrive ferdig en trilogi om Afrika. Inspirasjonen hentet han fra sin egen ungdomstid i Tanzania på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, da han og søsteren gikk på den internasjonale skolen i byen Moshi.[6] Han etterlot seg tilstrekkelig med notater til utgiveren til at trilogien kunne fullføres.[5] Det er en ungdomsroman i tre bind som er utkommet: en selvstendig roman med tittelen Eksil, og Revolution, som utkom i august 2009. Den tredje romanen, Liberty, utkom i 2009. Den danske regissøren Asger Leth laget senere en dramaserie basert på Liberty; serien hadde premiere i den dansk TV i 2018,[5] og ble også vist av NRK samme år. Serien skildrer danske bistandsarbeidere på landsbygda i Tanzania, og gir et svært lite flatterende bilde av deres opptreden overfor lokalbefolkningen og innsats i lokalmiljøet.[7]