Jacob Lerche Johansen
I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Jacob Lerche Johansen og oppdage dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Enten vi snakker om Jacob Lerche Johansens innflytelse på dagens samfunn, dens betydning i historien, dens relevans i dagens verden, eller dens innvirkning på fremtiden, er det ubestridelig at Jacob Lerche Johansen spiller en grunnleggende rolle i livene våre. Gjennom disse sidene vil vi undersøke ulike perspektiver og analysere hvordan Jacob Lerche Johansen har formet og vil fortsette å forme vår verden. Så gjør deg klar til å legge ut på en spennende reise der vi vil utforske de mange fasettene til Jacob Lerche Johansen og dens implikasjoner i vår virkelighet.
| Jacob Lerche Johansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. sep. 1818[1] | ||
| Død | 19. jan. 1900[1] (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jacob Lerche Johansen (født 2. september 1818 i Fredriksvern, død 19. januar 1900) var en norsk offiser og statsråd.
Militær karriere
Johansen ble sekondløytnant i marinen i 1839. 1840–42 var han elev ved militærhøyskolen, før han i 1846 ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil 1856, da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i 1852, kaptein i 1868. I 1870 ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på Karljohansvern festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i 1872 utnevnt til statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet, som Ole Jacob Brochs etterfølger. I 1879 ble han kontreadmiral.
Statsråd
Som statsråd sto Johansen nokså isolert i forhold til de andre statsrådene. Flere ganger truet han med å gå av, første gang i 1873.[2] I april 1880 fikk hans marinebudsjett hard medfart i Stortingets militærkomité, og Johansen truet igjen med å gå av. Som sjef for marinedepartementet hadde han store vanskeligheter med å få sine budsjetter vedtatt, siden venstrepartiet i Stortinget ønsket å redusere bevilgningene til forsvaret, og dessuten brukte bevilgningsnektelser som et våpen mot regjeringen. I 1877 fikk han imidlertid gjennomført en plan for utviklingen av Norges kystforsvar.[3] Postvesenet, telegrafvesenet, havnevesenet og fyrvesenet hørte også inn under hans departement.
Den viktigste politiske saken i hans statsrådstid var spørsmålet om sanksjonsnektelse på Stortingets vedtak i statsrådssaken. Johansen hadde stemt for sanksjonsnektelse både i 1874 og i 1877, men i 1880 gikk han imot resten av regjeringen, ettersom han mente det var uforsvarlig å trosse Stortinget, og stemte for sanksjon.[4] I januar 1882 forsøkte han igjen å komme ut av regjeringen, men heller ikke nå gjorde han alvor av trusselen. Siden holdt han seg til sitt eget departement, isolert fra de andre statsrådene.[5]
Ved riksrettsdommen 29. mars 1884 var Johansen den eneste av statsrådene som bare ble dømt til bøter, ettersom han hadde stemt for sanksjon i statsrådssaken i 1880. Han fikk en bot på 8 000 kroner og kunne gå inn i Aprilministeriet under Christian Homann Schweigaard, men gikk av før dette ministeriet falt. Han fikk avskjed med vartpenger 28. mai 1884, og ble etterfulgt av Johan Koren (Bøicke Johan Rulffs Koren). Siden levde han som privatmann.[6]
Referanser
Kilder
- Nekrolog i Morgenbladet nr. 37, 19. januar 1900. [død lenke]
- Nekrolog i Aftenposten nr. 48, 19. januar 1900, s. 2. [død lenke]
- Alf Kaartvedt: Kampen mot parlamentarisme 1880–1884. Oslo: Universitetsforlaget, 1956.
- Illustreret norsk konversationsleksikon, bind IV, sp. 796. Kristiania: Aschehoug, 1910.
Eksterne lenker
- (en) Jacob Lerche Johansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Jacob Lerche Johansen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør