I dagens verden har Jacob Hoel blitt et tema for konstant interesse og debatt. Siden fremveksten har Jacob Hoel fanget oppmerksomheten til mennesker fra forskjellige felt, og generert motstridende meninger og lidenskapelige diskusjoner. Det spiller ingen rolle om det er en vitenskapelig oppdagelse, en offentlig person eller en historisk begivenhet, Jacob Hoel har klart å overskride grenser og vekke oppmerksomheten til samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen og relevansen av Jacob Hoel i vår verden i dag, og analysere dens betydning i ulike sammenhenger og dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen.
Jacob Hoel | |||
---|---|---|---|
Født | 7. aug. 1775[1][2]![]() Nes | ||
Død | 29. juli 1847[2]![]() Nes | ||
Beskjeftigelse | Bonde, politiker, offiser ![]() | ||
Embete |
| ||
Søsken | Halvor Hoel | ||
Nasjonalitet | Norge |
Jacob Nielsen Hoel (født 7. august 1775, død 29. juli 1847) var gårdbruker, offiser og stortingsmann fra Nes i Hedmark.[3][4][note 1] Han er særlig kjent som leder for den første bondeopposisjonen på Stortinget i 1818–1822, og var bror av bondeføreren Halvor Hoel.
Jacob Hoel drev jordbruk på storgården Hovinsholm på Helgøya, en gård han hadde kjøpt i 1800. Her var han en foregangsmann når det gjaldt nye metoder i jordbruket.
I ungdommen var Hoel i København hvor han studerte til veterinær og fikk samtidig opplæring i fekting. Da han kom tilbake til Norge ble han i 1798 ansatt som fekte- og ridelærer ved Det norske militaire Institut – Krigsskolen – i Christiania.[3] Året etter ble han utnevnt til kornett ved Oplandske nationale Dragonregiment. Han søkte avskjed som offiser i 1818.[3]
I 1814 var Hoel valgmann ved valget til riksforsamlingen på Eidsvoll.[4] På stortinget 1818 var han 1. representant for Hedmark. Han var da medlem av 11 komiteer, blant dem i komiteen om skatteloven av 1816. Hoel var også med på tingsamlingene i 1821 og det overordentlige storting i 1822.[5][4] Hoel nådde ikke opp ved stortingsvalgene i 1824, 1827, 1830, 1833. Ved de tre siste valgene var han suppleant. Fra 5. mars 1833 møtte han resten av stortingssesjonen, da representanten Ole Olsen Evenstad hadde forfall.[4]
Han var medlem av «det Flor-Hoelske parti».