I dag vil jeg snakke om Jack Berntsen. Dette emnet er ekstremt relevant i dag, siden det har en betydelig innvirkning på folks liv. I årevis har Jack Berntsen vært gjenstand for debatt og analyser, og skapt delte meninger blant eksperter og samfunnet generelt. Det er av denne grunn at jeg anser det som viktig å gå dypere inn i dette emnet, for bedre å forstå dets betydning og dets mulige konsekvenser på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og bevis knyttet til Jack Berntsen, for å gi et helhetlig syn på omfanget og betydningen.
Jack Berntsen | |||
---|---|---|---|
Født | 14. okt. 1940![]() Kjøpsvik | ||
Død | 5. okt. 2010[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Sanger, låtskriver, lærer ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Viseklubben Lovisa | ||
Utmerkelser | Blixprisen (1982) Nordland fylkes kulturpris (1981) Prøysenprisen (1985)[2] |
Joakim Jan Aril «Jack» Berntsen (1940–2010) var en norsk lærer og visesanger, kjent for en rekke utgivelser og visebøker.[3][4][5][6][7] Han ble landskjent for Bygdevise eller Kor e hammaren Edvard? (1974) med tekst av Jahn-Arill Skogholt.[8]
Han vokste opp i Tverråsen i Skilvassbakk på Hamarøy, var tidlig aktiv i danseband-miljøet, ble utdannet cand.mag. i filologi ved Universitetet i Oslo (1963–1968), og senere adjunkt ved Svolvær videregående skole. Berntsen etablerte «Viseklubben Lovisa» i Svolvær (1968), og musikkfestivalen Troilltampen (1973).
Berntsen ga ut visebøkene Det e lys lenger frem (Nordnorsk Forfatterlag, 1976), Sol bakom skyan (Oktober forlag, 1979/87), Ongan i Lofoten (Oktober forlag, 1981), Lille Bolla Bølla (1986) og Sanga i søkk og kav (Samlaget, 1995). Han medvirket også til teatermanuset Jacks eventyrverden for Hålogaland Teater (2003), er representert i flere antologier som Circum Polaris (1997) og Band tel ei bygd (2004). Han har laget barneprogram for NRK TV (Da TV'n gikk i stykker 1985; Under Lofotveggen 1995), samt utferdiget låta «Vi sei NEI NEI NEI« i anledning EU-valget (1994).