Jørgen Wright Cappelen II

Innenfor rammen av Jørgen Wright Cappelen II er det relevant å analysere og forstå de ulike aspektene som samles rundt dette temaet. Fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag har Jørgen Wright Cappelen II vært gjenstand for debatt og studier på ulike kunnskapsfelt. Dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det kulturelle feltet og dens utvikling over tid er bare noen av dimensjonene som vil bli behandlet i denne artikkelen. På samme måte vil de mange perspektivene og meningene som har dukket opp rundt Jørgen Wright Cappelen II bli utforsket, for å gi et helhetlig og objektivt syn på denne problemstillingen.

Jørgen Wright Cappelen II
Født5. mai 1857[1]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død5. des. 1934[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
FarJørgen Wright Cappelen
MorFrederikke Helene Schwirtz
NasjonalitetNorge
GravlagtNordstrand kirkegård
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden[1]
Våpenskjold
Jørgen Wright Cappelen IIs våpenskjold

Jørgen Wright Cappelen II (1857–1934) var en norsk forlagsbokhandler og eier av J. W. Cappelens forlag.

Han gikk i 1873-75 på Handelsakademiet i Dresden og ble allerede i 1875 utpekt til å overta ledelsen av forlaget, bok- og musikkhandelen da hans eldre bror Jacob døde. Faren, Jørgen Wright Cappelen, døde i 1878 og Jørgen II gikk inn i ledelsen, 21 1/2 år gammel. Sammen med svogeren, grosserer Jacob Stolt, overtok han virksomhetene i 1887. Han ble eneinnehaver i 1894, ledet virksomhetene i nærmere 50 år og viste seg som en dyktig forlegger og forretningsmann.

Han var medlem av styrene i Den norske forleggerforening og Norske bokhandleres forening.

Jørgen II kjøpte en rekke faste eiendommer, bl.a. to villaer på Bygdøy, i tillegg til å eie Collett/Cappelen-gården i Kirkegaten, Oslo. Som fritidseiendommer hadde han bl.a. fjellgården Nygård på 12 000 mål på Haugastøl som fortsatt er i etterkommeres eie, samt brukene «Pipern», «Klypen», «Gulleiksrud» og «Faagot» på Hadeland og landstedet «Haukeviken» på Tjøme.

Jørgen II var kunstsamler, han sørget for stadig å ta en mengde fotografier og etterlot seg store samlinger. Han skrev en lang rekke innlegg i aviser og blader om mange emner, og var stolt av å få betegnelsen «riksjournalist». Jørgen II er blitt karakterisert som bonderomantiker, og han hadde to hallingdrakter som han brukte mye. Han ble kjent for å ride i bunad mens han blåste signaler på kornett, når Bergenstoget kjørte inn på Haugastøl stasjon.

Han var gift med Christine Johanne Eveline Schee, de hadde flere barn og de har mange etterkommere idag.

Han ble i 1932 tildelt ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[2]

Våpenskjold tegnet for Jørgen Wright Cappelen II, basert på segl fra Jørgen Wright Cappelen I og eldre avbildninger av slektsvåpenet

Referanser

  1. ^ a b c d e urn.nb.no
  2. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl. s. 449. 

Litteratur

  • Thoralf Pryser: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012
  • Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
  • Einar Boyesen: Jørgen Wrigth Cappelen 1805-1878, Oslo 1953
  • Harald L. Tveterås: I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829-1979, Oslo 1979
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008.

Eksterne lenker