I dagens verden er Isotop et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Enten det er en viktig begivenhet, en relevant figur, et nytt konsept eller noe helt annet, har Isotop klart å påvirke samfunnet betydelig. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske i detalj hva som gjør Isotop så spennende og viktig, samt omfanget av dens innflytelse på forskjellige områder. Fra dens opprinnelse til den nåværende virkningen har Isotop satt et uutslettelig preg på den moderne verden, og det er viktig å forstå dens relevans i våre daglige liv.
Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem)[1][2] er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen. Alle isotoper til et grunnstoff har samme antall protoner i hvert atom. Alle isotoper av samme grunnstoff har tilnærmet like egenskaper, siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer mens de sender ut stråling. Kjente isotoper vises i isotoptabellen.
Ordet isotoper er noen ganger feilaktig brukt i stedet for nuklider.[3] Begrepet nuklid refererer først og fremst til kjernefysiske egenskaper snarere enn kjemiske egenskaper, mens begrepet isotop primært refererer til kjemiske egenskaper snarere enn kjernefysiske egenskaper.
Isotoper betegnes ved å oppgi det kjemiske symbolet med massetallet (antall nukleoner) oppe til venstre. Ofte angis atomtallet nede til venstre, men det er strengt tatt unødvendig ettersom atomtallet framgår av det kjemiske symbolet. Helium har for eksempel isotopene 3He (2 protoner, 1 nøytron) og 4He (2 protoner, 2 nøytroner). Isotoper kan også angis med grunnstoffets navn etterfulgt av massetallet, for eksempel helium-3 og helium-4.
Det var den skotske legen og forfatteren Margaret Todd som i 1913 foreslo for den britiske kjemikeren Frederick Soddy å kalle fenomenet han nettopp hadde beskrevet, for «isotop».[4]
Forholdene mellom ulike isotoper i materialer brukes til en rekke formål, blant annet absolutt datering. Vanlige dateringsmetoder som bruker isotoper, er:
Forholdet mellom oksygen- og hydrogenisotoper i isprøver fra Grønland og Antarktis har gitt mye informasjon om klimaendringer i fortida. Innholdet av 18O i dyphavssedimenter er grunnlaget for en inndeling av Jordas historie i varme og kalde perioder som kalles isotoptrinn.[5]
Økologer måler mengden av ulike isotoper for å undersøke næringskjeder i økosystemer. Et eksempel er at paleontologer bruker mengden av 13C og 15N i kollagen i dyrebein for å studere gamle økosystemer. Det er da mulig å finne ut hvilke bytter rovdyr jaktet på, og hvilke planter som planteetere beitet på.[6][7]