Isobel Lennart

I dag er Isobel Lennart fortsatt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Med den økende interessen for Isobel Lennart er det viktig å nærme seg dette temaet fra ulike perspektiver og gi oppdatert informasjon av høy kvalitet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de viktigste fasettene knyttet til Isobel Lennart, og analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans for ulike områder. Fra dens utvikling over tid til dens implikasjoner i den moderne verden, er Isobel Lennart et emne som fortjener spesiell oppmerksomhet og detaljert analyse for å fullt ut forstå dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.

Isobel Lennart
Født18. mai 1915[1][2][3]Rediger på Wikidata
Brooklyn
Død25. jan. 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Hemet
BeskjeftigelseManusforfatter, skribent Rediger på Wikidata
PartiCPUSA (1939–1944)
NasjonalitetUSA

Isobel Lennart (født 18. mai 1915 i New York i New York, død 25. januar 1971 i Helmet i California) var en amerikansk manusforfatter og dramatiker.

Karrière

Lennart ble født i New York, men flyttet senere til Hollywood, hvor hun fikk jobb hos filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer.

Lennarts første manus var komedien The Affairs of Martha, om et rikmannssamfunn som frykter at hemmelighetene deres kommer til å bli avslørt. Den ble spilt inn i 1942 med Spring Byington, Marjorie Main og Richard Carlson i hovedrollene. Deretter skrev hun manusene til A Stranger in Town, Anchors Aweigh og It Happened in Brooklyn.

Lennart jobbet også med filmene A Life of Her Own, Love Me or Leave Me, Merry Andrew, The Inn of the Sixth Happiness, Please Don't Eat the Daisies, The Sundowners og Two for the Seesaw.

I 1964 skrev hun boken for Broadway-musikalen Funny Girl, basert på livet til Fanny Brice og forholdet hennes med gambleren Nicky Arnstein. Barbra Streisand fikk gjennombruddet sitt i rollen som Brice og ble nominert til en Tony Award for arbeidet. I 1968 skrev Lennart manuset til filmversjonen av musikalen, og hun vant en Writers Guild of America Award for arbeidet. Lennart døde i en bilulykke tre år senere.

Privatliv

Lennart giftet seg med skuespilleren John Harding i Las Vegas i Nevada i 1945. De fikk to barn: Joshua Lennart Harding (1947-1971) og Sarah Elizabeth Harding (f. 1951).

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 138592640, besøkt 16. oktober 2015
  2. ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 6475, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tf0vgc, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 140389958, besøkt 10. oktober 2015

Eksterne lenker