Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter på dagens samfunn. Siden fremveksten har Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter generert endeløse debatter og refleksjoner på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Slik sett vil vi søke å forstå hvordan Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter har formet vår måte å tenke, handle og forholde oss til verden rundt oss på. Gjennom disse sidene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og avsløre dets relevans i det nåværende feltet og dets projeksjon inn i fremtiden. Denne artikkelen tar sikte på å gi et omfattende syn på emnet, og gi leseren de nødvendige verktøyene til å forstå og reflektere over påvirkningen av Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter i miljøet vårt.
| Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | konvensjon | ||
| Signeringsdato | 16. desember 1966 | ||
| Trådte i kraft | 23. mars 1976 | ||
| Parter | 174 | ||
| Språk | engelsk, fransk, kinesisk, russisk, spansk | ||
| De forente nasjoners ID | 0800000280004bf5 | ||
Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (forkortelse: SP) er en FN-konvensjon basert på Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Den ble underskrevet den 16. desember 1966 og trådte i kraft den 23. mars 1976.
Opprinnelig var det FNs menneskerettighetskommisjon som skulle overvåke medlemslandenes overholdelse av konvensjonen. Menneskerettighetskommisjonen bestod av 18 eksperter som møttes tre ganger i året, valgt av medlemslandene selv. Etter langvarig kritikk mot denne kommisjonen, ble den erstattet med FNs menneskerettighetsråd i 2006.
Konvensjonens første tilleggsprotokoll opprettet en klageinstans hvortil individer fra medlemslandene kan levere klager for gjennomgåelse av Menneskerettighetsrådet. Den andre tilleggsprotokollen fordømmer dødsstraff.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter var (per 2017) ratifisert av 170 land.[1] De fleste medlemslandene har ratifisert konvensjonen med bestemte reservasjoner.
Norsk gjennomføring
Norge ratifiserte konvensjonen i 1972.[2] Norge har reservert seg angående plikten til å holde unge lovovertredere og domfelte adskilt fra voksne, at Riksrettens dommer ikke kan ankes, at det er begrensninger i adgangen til å anke fellende straffedommer, og at Norge ikke har et forbud mot krigspropaganda (art. 20 (1)).[3] I 1999 ble konvensjonen (og dens to protokoller) inkorporert i menneskerettsloven som norsk lov.
Se også
Referanser
- ^ «Human Rights Watch Submission re International Financial Institutions and Human Rights». Human Rights Watch (på engelsk). 25. april 2017. Besøkt 26. august 2018.
- ^ Utenriksdepartementets traktatregister: Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter
- ^ United Nations Treaty Collection: CHAPTER IV HUMAN RIGHTS 4. International Covenant on Civil and Political Rights Arkivert 1. september 2010 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller (norsk oversettelse, vedlegg til menneskerettsloven)
- OHCHR: International Covenant on Civil and Political Rights (konvensjonsteksten på engelsk)
- Oversikt over konvensjonsmedlemmene og deres eventuelle reservasjoner mm. Arkivert 1. september 2010 hos Wayback Machine. (engelsk)