For tiden har Ratifisering blitt et tema av allmenn interesse for samfunnet. Siden dens fremvekst eller oppdagelse har Ratifisering fanget oppmerksomheten til forskere, eksperter og allmennheten, og generert endeløse debatter, meninger og studier rundt dens betydning, viktighet og konsekvenser. Opp gjennom historien har Ratifisering spilt en avgjørende rolle i ulike sammenhenger, fra det vitenskapelige og teknologiske feltet til det kulturelle og sosiale feltet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Ratifisering, analysere dens innvirkning og relevans på ulike felt og dens innflytelse på dagens samfunn.
Ratifisering kommer fra latin av ratus fastsatt, gyldig og facere gjøre og viser til den handlingen et styringsorgan eller myndighet gjør når den godkjenner eller stadfester en avtale eller traktat mellom to parter som endelig og bindende.
Et resultat, eller en rekord kan også være gjenstand for en ratifisering, der en overordnet organisasjon har autoritet til å vurdere resultatet og de forholdene den ble oppnådd under. En slik ratifisering vil gjøre resultatet eller rekorden offisielt anerkjent.
I Norge er det bestemt at det er Kongen som ratifiserer traktater.[1]