Innstillingsrådet for dommere
I dagens artikkel vil vi utforske temaet Innstillingsrådet for dommere, et fascinerende tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Innstillingsrådet for dommere er et bredt og mangfoldig tema som omfatter et bredt spekter av aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner i dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere i dybden forskjellige aspekter knyttet til Innstillingsrådet for dommere, og tilby en fullstendig og detaljert visjon som vil tillate våre lesere å bedre forstå viktigheten og relevansen av dette emnet.
Innstillingsrådet for dommere er et organ som ble opprettet i 2002 for å behandle alle dommerutnevnelser i tingrett, lagmannsrett, jordskifterett og Høyesterett. Tidligere var det Justisdepartementet som gjorde dette og la saken frem for Kongen i statsråd – nå skal Innstillingsrådet gi sin innstilling før Justisdepartementet legger saken frem i statsråd.
Innstillingsrådet har syv medlemmer som alle oppnevnes av Kongen i statsråd for en periode på fire år med mulighet til én ny periode. Rådet skal bestå av tre dommere fra Høyesterett, lagmannsrettene eller tingrettene, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. (Innstillingsrådet gir også innstilling ved utnevning av jordskiftedommere og da er sammensetningen noe annerledes.)
Mandat, utnevning og arbeid i Innstillingsrådet er forankret i Domstolloven, paragrafene 55a, 55b, 55c, 55e, 55f og 55i.[1]
Sammensetningen av medlemmer og varamedlemmer oppdateres på Innstillingsrådets hjemmeside.[2]
Referanser
- ^ «Domstolloven». Norges Lover (på norsk). Besøkt 6. februar 2022.
- ^ «Medlemmer». Norges Domstoler (på norsk). Besøkt 6. februar 2022.
