Domstolloven
I dagens verden har Domstolloven blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner for industrien, er Domstolloven et tema som fortsetter å skape debatt og refleksjon. Ettersom studier og forskning fortsetter å avdekke nye fasetter av Domstolloven, blir dens betydning i hverdagen vår tydelig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Domstolloven og dens innflytelse på ulike områder, med sikte på å bedre forstå dens omfang og betydning i dag.
| Domstolloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Justis- og beredskapsdept. | ||
| Vedtatt | 13. august 1915 | ||
| I kraft | 1. juli 1927 | ||
| Målform | bokmål | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
| Lovdata-ID | LOV-1915-08-13-5 | ||
| Omhandler | Norges domstoler | ||
Domstolloven (fullt navn: lov om domstolene) er en norsk lov som regulerer rettsvesenet, først og fremst Norges domstoler, det vil si statsorganer med dømmende makt, men også dommere og øvrige rettslige embeds- og tjenestemenn, rettshjelpvirksomhet, advokater og organisering av advokatvirksomhet, krav til juridisk utdannelse ved utnevnelser og tilsetteler, klage- og disiplinærordning for dommere og advokater, samt rettergangsstraff og ansvar i rettssaker.
Loven gjelder både de alminnelige domstolene (Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og forliksrådene)[1] og særdomstolene (jordskifterettene, skjønnsrettene, kommisjoner og ekstraordinære domstoler og konsulrettene i utlandet).[2] Domstolloven gjelder ikke Riksretten, som er hjemlet i Grunnloven.
Loven ble vedtatt 13. august 1915 og trådte i kraft 1. juli 1927.
Referanser
Litteratur
- Anders Bøhn Domstolloven 2. utgave 2013 ISBN 9788215014937