Inki Steen

I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Inki Steen, og ta for seg dens forskjellige aspekter og særegenheter. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, gjennom dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag, vil vi fordype oss i en reise som vil tillate oss å fullt ut forstå viktigheten av Inki Steen. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi analysere både dens historiske implikasjoner og dens mulige fremtidige implikasjoner, og tilby en global og detaljert visjon som vil bringe oss nærmere selve essensen av Inki Steen. Gjennom denne artikkelen håper vi å gi leseren en berikende og avslørende oversikt over dette emnet som uten tvil ikke vil etterlate noen likegyldige.

Inki Steen
Født23. mars 1919Rediger på Wikidata
Oslo
Død3. apr. 1986Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo
BeskjeftigelsePsykolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Psykologforening
Norsk Kvinnesaksforening

Ingeborg Louise Steen (1919–1986), kjent som Inki Steen og tildels som Inki Steen Krogvig, var en norsk psykolog, organisasjonsleder, kvinnesaksforkjemper og folkeopplyser. Hun var den første psykologen som arbeidet i norsk psykiatri – det som senere ble kalt psykisk helsevern – var leder i Norsk Psykologforening 1957–1958 og hadde verv i en rekke andre organisasjoner. Hun var også kjent som en aktiv formidler av barnepsykologisk kunnskap gjennom NRK og andre massemedier i 1950- og 1960-årene.

Karriere

Hun ble mag.art. i psykologi ved Universitetet i Oslo i 1947 og spesialist i klinisk psykologi i 1960. I 1947 ble hun ansatt i den nyopprettede stillingen som psykolog ved Gaustad sykehus, der hun samarbeidet nært med psykiateren Nic Waal, blant annet om behandlingsopplegg for psykosebehandling. Steen ble dermed den første psykologen som arbeidet i norsk psykiatri, nå kalt psykisk helsevern. Hun ble etterfulgt i stillingen av Ragnar A. Christensen (1922–2011) i 1949.[1]

Hun arbeidet siden som skolepsykolog, forskningsstipendiat med et forskningsprosjekt om kjønnsidentifisering og kjønnsroller,[2] ​universitetslektor i psykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo fra 1960[3] og endelig som sjefpsykolog ved helsetjenesten på Blindern. Hun var også bestyrer ved Norsk Psykoanalytisk Institutt fra 1969.[4] Hun var også Filmkontrollens barnepsykologisk sakkyndige[5] og var medlem av flere andre statlige råd. I 1950 var hun medlem av en komité sammen med Thorbjørn Egner som gav råd om utformingen av billedbøker for barn under skolealderen.[6]

Hun hadde også verv i flere psykologorganisasjoner. Hun var leder i Norsk Psykologforening 1957–1958 og leder i Statsansatte psykologers ervervsgruppe fra 1959, og var sekretær i Nordiske Psykologers Samarbeidskomité.[7] Hun var også aktiv i Norsk Kvinnesaksforening[8] og bidragsyter til tidsskriftet Kvinnen og Tiden.[9] Hun var nestleder – den gangen fortsatt kalt varaformann – i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund (1956–1959), den norske seksjonen i International Federation of University Women som ble grunnlagt av Kristine Bonnevie og Ellen Gleditsch.[10]

Hun var gift i første ekteskap med psykiateren Bård Brekke. Som gift fortsatte hun å bruke sitt opprinnelige navn Steen, men ses noen ganger omtalt med navnet Brekke og siden med navnet Krogvig som hun fikk i sitt andre ekteskap.[10]

Bibliografi (utvalg)

  • Steen, Inki (1951): «Klinisk barnepsykologi i Norge». Nordisk Psykologi, 3(4):132–135
  • Steen, Inki (1960): «Femininitet: Psykoanalytiske og sosialpsykologiske synspunkter». Nordisk Psykologi, 12(5):335–343
  • Kvinner i akademisk fellesskap. Oslo: Aschehoug. 1970. 

Referanser

  1. ^ Gaustad sykehus 125 år. Oslo: Universitetsforlaget. 1980. ISBN 8200095185. 
  2. ^ Psykologi og psykologar i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. 1959. s. 61. 
  3. ^ «Glåmdalen Odal». 1. oktober 1962. 
  4. ^ «Aktuelt», Nordisk Psykologi 21(4):296–300
  5. ^ «Finmarksposten». 20. juni 1963. 
  6. ^ Arne Olav L. Hageberg (2009). «Bedre billedbøker». Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46(11)
  7. ^ Nordisk Psykologi, vol. 11, nr. 4 (1959)
  8. ^ Elisabeth Lønnå (1996). Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 8205244952. 
  9. ^ Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1979. ISBN 8205120161. 
  10. ^ a b Studentene fra 1936. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1936. 1961. s. 500–501. 
Autoritetsdata