Indian Space Research Organisation

I dag er Indian Space Research Organisation et tema av stor interesse i samtidens samfunn. Med det høye tempoet i det moderne liv blir flere og flere mennesker påvirket av Indian Space Research Organisation i ulike aspekter av livet. Enten i jobben, personlig, familie eller sosial sfære, har Indian Space Research Organisation blitt en relevant sak som fortjener oppmerksomhet og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Indian Space Research Organisation, undersøke dens innvirkning på folks daglige liv og tilby mulige løsninger eller tilnærminger for å løse dette problemet effektivt.

Indian Space Research Organisation
भारतीय अंतरिक्ष अनुसंधान संगठन
Offisielt navnIndian Space Research Organisation, ભારતીય અંતરિક્ષ અનુસંધાન સંગઠન, भारतीय अंतरिक्ष अनुसंधान संगठन (ISRO, इसरो, ఇస్రో, ઇસરો)
Org.formForetak
Stiftet15. august 1969
LandIndia
HovedkontorBangalore, India
OpprinnelseINCOSPAR
FormannK. Radhakrishnan
MedlemskapInternational Astronautical Federation
Cospas-Sarsat
Inter-Agency Space Debris Coordination Committee[1]
International Space University
TjenesterRomskip
FokusRomforskning og romteknologi
UtmerkelserIndira Gandhi-prisen (2014)
Gandhis fredspris (2014)
Space Pioneer Award (2009)
Space Pioneer Award (2015)
Leif Erikson Awards
Antall ansatte 16 072 (2017)
MottoSpace Technology in the Service of Human Kind
Nettstedwww.isro.gov.in (en)
www.isro.gov.in (hi)
Kart
Indian Space Research Organisation
13°02′07″N 77°34′16″Ø

Indian Space Research Organisation (ISRO, hindi: भारतीय अंतरिक्ष अनुसंधान संगठन, Bhāratīya Antarikṣa Anusandhāna Saṅgaṭhana) er den indiske romfartsorganisasjonen. Hovedkontoret ligger i Bangalore. ISRO er blant verdens seks største romfartsorganisasjoner, sammen med USAs NASA, Russlands RKA, Europas ESA, Kinas CNSA og Japans JAXA. ISROs budsjett ligger på cirka 860 millioner amerikanske dollar (2013-14),[2] og de har ca. 20 000 ansatte. Romfartsorganisasjonens hovedmål er å fremme romteknologi og benytte dens muligheter til nasjonens beste.[3]

ISRO har i løpet av årene utviklet en rekke raketter, blant annet Satellite Launch Vehicle, Polar Satellite Launch Vehicle og Geosynchronous Satellite Launch Vehicle. Disse rakettene har skutt opp en rekke kommunikasjonssatellitter og jordobservasjonssatellitter. I 2008 sendte India sin første romsonde, Chandrayaan-1, til månen. Over årene har ISRO gjennomført en rekke ulike oppdrag både for indiske og utenlandske aktører. ISROs satellittoppskytninger skjer for det meste ved bruk av egenutviklede raketter og utskytningsbaser. I 2008 skjøt ISRO opp sin første månesonde, Chandrayaan-1, mens fremtidige planer omfatter utvikling av GSLV, bemannede romferder, ytterligere utforskning av månen, utforskning av Mars og interplanetariske oppdrag. I 2013 sendte ISRO opp Mars Orbiter Mission, som for tiden er på vei mot Mars. De planlegger også å sende opp en indisk astronaut i bane rundt jorden i 2015 og å sende en indisk astronaut til månen i 2020. ISRO har flere anlegg, men Satish Dhawan Space Centre tjener som hovedkvarter for alle oppskytninger. De samarbeider med det internasjonale samfunnet som en del av flere bilaterale og multilaterale avtaler.

Referanser

  1. ^ www.iadc-home.org
  2. ^ «ISRO plans to push more satellites this year». The Hindu. 2. mars 2013. Besøkt 4. mars 2013. 
  3. ^ «About ISRO – Introduction». ISRO. Arkivert fra originalen 3. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. oktober 2013. Besøkt 17. desember 2013. 

Eksterne lenker


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.