Miljøsatellitt
I den følgende artikkelen vil vi utforske i detalj Miljøsatellitt, et relevant emne som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Gjennom årene har Miljøsatellitt vært gjenstand for debatt, studier og analyser, og generert endeløs forskning og motstridende meninger. Dens betydning og innvirkning på det moderne samfunnet gjør det til et tema som er verdig å utforske og reflektere over. Gjennom denne artikkelen vil vi forsøke å forstå hva Miljøsatellitt er, hva dens implikasjoner er og hvordan den kan påvirke ulike aspekter av hverdagen vår.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Miljøsatellitt er en kunstig satellitt som overvåker miljøet på Jorden med blant annet multispektrale kameraer, spektrometere og radarer. Miljøsatellitter er kostbare og eies som regel av store, offentlige institusjoner.
De viktigste miljøsatellitter som er i bruk i dag:
- Terra, Aqua, Aura (amerikanske)
- ERS, Envisat (europeiske)
- ADEOS (japanske)
- Radarsat (canadiske, hovedsakelig overvåkning av havområder, samt en del av arktiske områder)
- TRMM (japansk/amerikansk)
De fleste miljøsatellitter kretser i solsynkrone polbaner. Kostnadene med å utvikle, bygge, skyte opp og drive avanserte miljøsatellitter kan komme opp i flere hundre millioner dollar eller euro pr stk.
Jordressurssatellitter
Jordressurssatellitter tar multispektrale bilder av Jorden med høyere oppløsning enn miljøsatellittene, men over smalere områder om gangen. Disse dekker gjerne hele Jorden på 2-3 uker.
De viktigste seriene er:
Omtrent alle jordressurssatellitter kretser i solsynkrone polbaner.