Huske
I dagens verden har Huske blitt stadig mer aktuelt. Enten det er innen politikk, teknologi, kultur eller noe annet, har Huske blitt et tema for konstant interesse og debatt. Med fremskrittet av globalisering og sammenkoblingen av samfunn, har Huske betydelig påvirket måten folk forholder seg til hverandre og oppfatter verden rundt dem på. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Huske på ulike aspekter av samfunnet, og analysere dens innflytelse og konsekvenser i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Huske eller huskestativ, også kalt disse, gynge, ronse, føyse, reie og rikte, er et lekeapparat som vanligvis er beregnet for barn. Det består av et fritt hengende sete festet på den nedre enden av tau(er) som i sin tur er festet godt på øvre enden til punkt som ligger høyt.
Den enkleste versjonen kan bestå av en enkel tau med en stor Knapp på enkelgarn nederst, festet med en Svingestikk øverst.
Litt mer møbelaktig versjon kan bestå av 2 tau, endene festet parvis sammen på to høye punkter, hengende
- enten parallell, så en teppe eller tøystykke kan gå rundt begge med endene opp på hverandre i midten på øvre side for å fungere som hengekøye, eller med to avstandspinner for å fungere som dyp vugge,
- eller den ene lavere, så en teppe eller tøystykke kan gå rundt begge, med endene opp på hverandre over den nederste tau, for å fungere som hammock eller hagegynge. I denne siste versjonen er det livsviktig å alltid holde på det øverste tauet, ellers vil man falle med hodet først, til gjengjeld kan flere sitte på den sammen.
Den moderne versjonen fremstår ofte som et stativ satt sammen av tømmerstokker, stålrør eller liknende, der det i den øvre, tverrliggende stokken er festet to tau eller kjettinger som henger ned. I enden av tauene er det montert en planke eller et bildekk til å sitte på. Huska kan også være hengt opp i en grein, i kroker i taket inne i et rom og så videre.
Personen som sitter på husken, skal få denne til å svinge frem og tilbake. For å starte svingbevegelsen må personen få fart ved å sparke bena i bakken. Når det er blitt litt fart kan personen bruke tyngdekraften ved å legge seg bak eller rette seg opp i sittende stilling m.a.o. løfte kroppens vektsenter på vei opp, og senke den på vei ned (alternativt kan en annen person stå bak og dytte) for å holde farten, eller eventuelt øke den.
Husker er vanlige innretninger på lekeplasser, i skolegårder og ved barnehager, de er også ofte å se i private hager.
-
«Kvinne på huske», gresk leirefigur fra ca. 1450–1300 f.Kr utstilt i det arkeologiske museet i Heraklion -
Figurer fra remojadas-kulturen (100 f.Kr.-800 i dagens Mexico) -
Par på huske. Indisk maleri fra rundt 1650. -
«Husken» eller «De lykkelige farene ved husken»(Les Hasards heureux de l'escarpolette) malt av rokkokokunstneren Jean-Honoré Fragonard 1767–1768 -
Trapesartister på sirkusplakat fra 1890. -
Barn i samedrakter med huskestativ av bjørkestokker. Foto fra Finnmark 1962.
.jpg)
_001.jpg)
