Hungersnøden i Russland 1891–1892
I denne artikkelen skal vi snakke om Hungersnøden i Russland 1891–1892, et tema som utvilsomt høres kjent ut for mange. Over tid har Hungersnøden i Russland 1891–1892 fått betydelig relevans på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Det er et tema som har utløst debatt og kontrovers, og som har satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Hungersnøden i Russland 1891–1892, fra opprinnelsen til dens innvirkning på verden i dag. Enten du er kjent med Hungersnøden i Russland 1891–1892 eller utforsker dette emnet for første gang, vil denne artikkelen gi deg en bred og detaljert oversikt for å forstå viktigheten og relevansen i dag.
-_%22famine_stricken_villagers_who_have_left_their_homes_on_the_way_to_St._Petersb.%22_LCCN2007681693.jpg)
Den russiske hungersnød i 1891-1892 og dens medfølgende epidemier forårsaket anslagsvis 375.000 - 400.000 dødsfall. Katastrofen var størst langs elven Volgas midtparti. Sytten guvernementer med 36 millioner innbyggere mellom Ural og Svartehavet ble rammet av hungersnøden.
Forløp
På grunn av den tørre høsten i 1890 kunne såingen først skje sent. Det begynte å fryse før frøene hadde spiret. Dette førte til stor plantedødelighet fordi det ikke var nok snø som normalt ville ha beskyttet de unge plantefrøene og-spirene om vinteren. Temperaturen falt under -30 grader Celsius. Den sterke vinden om våren blåste vekk den fruktbare matjorden på åkrene, inkludert frøene. En lang tørr sommer begynte i april, noe som førte til at vannkilder tørket inn. For eksempel hadde det ikke regnet i guvernementet Saratov på 88 dager. Det meste av husdyrene døde. Rughøsten i de verst rammede områdene var mindre enn en tjuendedel av gjennomsnittsavlingen.
Befolkningen var sint på regjeringen fordi regjeringen først innførte eksportforbud for kornprodukter i midten av august. Korneksportører ble informert på forhånd og hadde tilstrekkelig tid til å eksportere kornproduktene sine før forbudet trådte i kraft. Aviser ble forbudt å skrive «hungersnød» (Голод, golod) og brukte i stedet begrepet «dårlig høsting» (неурожай, neoerozjaj), og etterhvert å omtale det i det hele tatt.
Den 17. november 1891 ble innbyggerne oppfordret av tsar Aleksander III til å etablere hjelpeorganisasjoner. «Zemstvo»enes hjelpeorganisasjoner var de viktigste hjelpetilbyderne. Paraplyorganisasjonen for disse zemstvoene (Земство), ledet av Georgij Lvov, koordinerte bistanden. Forfatteren Lev Tolstoj etablerte hundrevis av suppekjøkken.
Ved slutten av 1892 var anslagsvis 400.000 mennesker døde, hovedsakelig av sykdommer som kolera og tyfus. Mangelen på mat hadde svekket mange menneskers immunforsvar, noe som gjorde dem mer utsatt for sykdom.
Litteratur
- Johnson, Eric M. (2015) «Demographics, Inequality and Entitlements in the Russian Famine of 1891«" The Slavonic and East European Review 93, no. 1 (2015): 96–119.
- Reeves, Francis B. (1917). Russia Then and Now, 1892–1917; my mission to Russia during the famine of 1891–1892, with data bearing upon Russia of to-day (1917). New York, London: G.P. Putnam's Sons.
- Robbins, Richard G. (1975). Famine in Russia, 1891–1892
. New York: Columbia University Press. ISBN 0-231-03836-4. - Simms, J. Y. (1982). «Economic Impact of the Russian Famine of 1891–1892». The Slavonic and East European Review. 60 (1): 63–74. JSTOR 4208433.
- Simms, J. Y. (1982). «The Crop Failure of 1891: Soil Exhaustion, Technological Backwardness, and Russia's 'Agrarian Crisis'». Slavic Review. 41 (2): 236–250. JSTOR 2496341. doi:10.2307/2496341.
