I denne artikkelen skal vi utforske Georgij Lvov, et tema som har fanget interessen og oppmerksomheten til mange i nyere tid. Med et bredt spekter av implikasjoner og anvendelser er Georgij Lvov et tema som dekker så forskjellige områder som vitenskap, teknologi, politikk, kultur og samfunnet generelt. Etter hvert som vi går gjennom analysen av Georgij Lvov, vil vi fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans i dagens verden, og undersøke de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Fra sin opprinnelse til sin samtidsevolusjon fortsetter Georgij Lvov å være gjenstand for debatt og refleksjon, og denne artikkelen søker å belyse dens mange fasetter og dens betydning i det nåværende landskapet.
Georgij Lvov | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 2. nov. 1861[1][2]![]() Dresden | ||
Død | 7. mars 1925[3][1][2][4]![]() Boulogne-Billancourt[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Statsmann, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Juridisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva Polivanovskaja gymnasium | ||
Ektefelle | Yulia Bobrinskaya | ||
Far | Jevgenij Lvov | ||
Mor | Varvara Lvova | ||
Søsken | Aleksey Lvov Sergey Lvov Vladimir Lvov | ||
Parti | Kadettpartiet Progressive Party | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den russiske republikk | ||
Gravlagt | Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården | ||
Medlem av | Union of Liberation All-Russian Zemstvo Union Q4401032 | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Georgij Jevgenjevitsj Lvov (russisk: Георгий Евгеньевич Львов, født 21. oktoberjul./ 2. november 1861greg. i Dresden, død 7. mars 1925 i Paris) var en russisk fyrste og politiker. Han var landets første statsminister etter februarrevolusjonen og styrte landet i den provisoriske regjeringen fra 23. mars til 7. juli 1917.
Lvov var utdannet jurist fra Statsuniversitetet i Moskva, og gikk deretter inn i statsadministrasjonen. I 1905 gikk han inn i Kadettpartiet, og året etter ble han valgt inn i statsdumaen.
Etter at Nikolaj II abdiserte i mars 1917 ble det dannet en midlertidig regjering med Lvov som leder. Lvov hadde også vervet som innenriksminister. I juli valgte Lvov å gå av til fordel for justisminister Aleksandr Kerenskij. Etter oktoberrevolusjonen ble Lvov arrestert av bolsjevikene, men han greide senere å flykte til Frankrike der han levde resten av livet i eksil.