I denne artikkelen skal vi utforske i detalj Hroar Scheibler, et tema som har vakt interesse i ulike sektorer og som har skapt en bred debatt i dagens samfunn. Hroar Scheibler har betydelig påvirket ulike aspekter av våre daglige liv, og dens innflytelse har blitt stadig tydeligere de siste årene. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Hroar Scheibler, fra dens opprinnelse og historie til dens implikasjoner i dagens verden. I tillegg vil vi undersøke hvordan Hroar Scheibler har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket forskjellige mennesker og samfunn rundt om i verden. Dette emnet er av stor relevans i dag, så det er viktig å forstå konsekvensene og utfordringene for å løse det effektivt.
Hroar Scheibler | |||
---|---|---|---|
Født | 1. jan. 1921[1]![]() | ||
Død | 28. des. 2011![]() | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Hroar Scheibler (1921–2011)[2] var en norsk maler og grafiker.
Scheibler tok først utdannelse som boktrykker før han studerte ved Statens kunstakademi under Jean Heiberg, Aage Storstein og Per Krohg i årene 1952 til 1956, og dessuten grafikk under Chrix Dahl på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1955–1956. Skoleårene preget ham i liten grad, unntatt treningen med aktmaleri etter levende modell og snusingen på kollegamiljøet som hadde noen betydning.
Scheibler malte mye landskap, særlig furutrær med orange stammer, grågrønt bar og sterkt blått fra himmelen mellom grenene. Som en kontrast til det barske og ustabile klimaet i Norge arbeidet han et år i det solrike Sør-Frankrike. Oliventrær på rød eller oker jord ble et yndlingsmotiv, både der og i det sørlige Spania, hvor han bodde i tre år. Deretter ble det Afrika; Kanariøyene og Tunis, men fremfor alt flere opphold i Kenya og Tanzania. Akasietrærne på rød jod foruten en solid samling landskap og dyrebilder derfra.
Scheibler stilte ut separat i 1954 i Unge Kunstneres Samfund, i 1962, 1965 og 1971 i Kunstnernes Hus, i 1973 i Bergen Kunstforening og Elvegården i Drammen, i 1977 og 1981 i Oslo Kunstforening, i 1986 i Galleri Finsrud, i 1987 i Storebrand Kunstforening, i 1988 i Larvik Kunstforening, i 1990 i Ski Kunstforening, i 1992 i Tønsberg Kunstforening og i Mørchs Kunsthandel i Oslo, dessuten på Høstutstillingene og andre kollektivutstillinger i inn og utland, blant annet på Biennalen i Sâo Paulo i 1963.
Scheibler er representert i Nasjonalmuséet i Stockholm. Kobberstikksamlingen i København, Nasjonalgalleriet i Oslo, Riksgalleriet og andre gallerier og privatsamlinger. Han er innkjøpt av blant annet Utenriksdepartementet og Norsk Kulturfond.
Scheibler har i tidens løp vært bidragsyter med artikler i pressen. I september 1996 ga han ut sin en omtale av eget liv kalt En hensynsløs selvbiografi med undertittelen med filosofiske kommentarer. Forlaget var hans eget, Fatalistforlaget. Han har også utgitt En kjærlighetshistorie, eller Den gale nymfomanen og den gamle nevrotikeren (2002), en langt kortere bok, foruten også to rene kunstbøker, Tegninger og grafikk (2000) og Malerier (1998).[3]