Holttangen
I dagens verden har Holttangen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra profesjonelle til entusiaster, Holttangen har fanget oppmerksomheten til mange på grunn av sine mange fasetter og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Enten det er på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Holttangen vist seg å være et analyse- og refleksjonsverdig tema. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike dimensjonene til Holttangen og dens relevans i dagens verden. Fra historien til dens fremtidige implikasjoner, vil vi dykke ned i en uttømmende analyse som søker å kaste lys over dette fascinerende emnet.
| Holttangen | |||
|---|---|---|---|
 Holttangen er ringet rundt i gult | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| By | Hønefoss | ||
| Bydel | Nordsiden | ||
 Holttangen 60°10′17″N 10°16′20″Ø | |||
Holttangen ble opprinnelig kalt Gullatangen, trolig etter tømmeroppkjøper Engebret Larsen Gulla og sønnen Ole Engebretsen Gulla som virket her på 1700-tallet,[1] er et villaområde på Nordsiden i Hønefoss.
Holttangen ligger på vestsiden av Randselva og dannes av en meander i elva, et lite stykke oppstrøms der den renner sammen med Begna og danner Storelva. En ny meander rett nedenfor danner Vesterntangen, på motsatt side av elva.
Gullagata er den sentrale gata på Holttangen, som tok over som stedsnavn etter at Gullatangen (som det opprinnelig ble kalt) ble lagt inn under den nye bykommunen Hønefoss fra 1852.[2] Området preges av eldre villahusbebyggelse. Gullagata ble tegnet inn på byens opprinnelig byplan fra 1856.[3] På Buskerud amts kart fra 1880 og N. S. Krums kart fra 1888 finner man kun Gullagata og tverrgaten Holtgata, men på Krums plankart fra 1899 er det tegnet inn flere tverrgater der, selv om ikke alle gatenavnene ble en realitet.
Ytterst på Holttangen, som ligger i gangavstand fra Hønefoss sentrum, finnes et mindre friluftsareal med en bra badeplass. Barn fra området tilhørte Hønefoss skole på barnetrinnet og Hov ungdomsskole på ungdomstrinnet, til tross for at tangen ligger innenfor den opprinnelige bygrensen (skillet gikk i Grensegata). Hønefoss skole ble imidlertid nedlagt 1. august 2020, så barna sogner nå til Ullerål skole på barnetrinnet. Valgteknisk tilhører Holttangen Ullerål krets.
Den primære ferdselsåra over tangen er Gullagata. Den ble tegnet inn på byens første reguleringsplan i 1856.[3] I Buskerud amts kart fra 1880 var både denne og tverrgaten Holtgata de to eneste gatene i dette området av byen.
-
Buskerud amts kart fra 1880 -
N. S. Krums kart fra 1888 -
N. S. Krums kart fra 1899
.jpg)
Gater på Holttangen
Se også
Litteratur
- Hønefoss: Byens Historie 1814–1914. : Hønefoss kommune. 1915.
- Drange, Sverre (2001). Hus og historie i Hønefoss. : Hønefoss byjubileum. ISBN 8299618215.
Referanser
- ^ Gudmund Bakke (2017) Gatenavn i Hønefoss i Julehilsen fra Ringerike – Julen 2017, s. 11. Besøkt 2022-08-16
- ^ Frank Tverran (1990). Glimt fra Holttangen Arkivert 21. januar 2021 hos Wayback Machine.. Heftet Ringerike 2010, s. 64–65. ISBN 978-82-93113-00-3
- ^ a b Borgen, Per Otto (2000). Ringerike : by- og bygdeleksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. ISBN 8291649065.