Hjortetakk

Hjortetakk
Hjortetakk, ferdig stekte Foto: Maria Bratlie Gauvin
Opprinnelse		Norge

Hjortetakk, også kalt hjorthorn (eller hjortehorn) og hjortebakkels, er et tradisjonelt bakverk som kokes i smult. Hjortetakk regnes som julebakst og er ofte et av «syv slag» som bakes til jul.

Vanlige ingredienser, i tillegg til hevemiddelet hjortetakksalt, er egg, sukker, fløte, smør, kardemomme og hvetemel. Natron kan også brukes som hevemiddel i hjortetakk.^[1] Deigen trilles ut og formes til ringer, man lager deretter små hakk eller takker i deigen som gir den karakteristiske formen. Hjortetakkene frityrstekes i smult.^[2]

Hjortetakk kan ligne smultringer, begge bakverk er sirkelformet smultbakst. Hjortetakk er fastere og sprøere, og har i tillegg «takker». Den ble tradisjonelt bakt med hjortetakksalt, mens smultringer ble bakt med bakepulver og mer væske.^[3] Smultringer formes med å stikke ut emner av en kjevlet leiv, med en smultringutstikker eller smultringform, mens hjortetakkdeigen trilles til tynne pølser som settes sammen til en sirkel.

En uskrevet regel for de «syv slag» var at de utvalgte julekakene skulle ha en ganske lik fordeling av jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker. Det vil si minimum to smultkokte kaker – disse var ofte hjortetakk, smultringer, fattigmann eller rosettbakkelse.^[4][5] I en avstemning i Aftenposten i 1992 ble hjortetakk, sammen med smultringer, valgt ut som en av de nødvendige julekakene i «syv slag».^[6]

Hjortetakkens opprinnelse er usikker, men de kan ha kommet til Norge fra Tyskland via Danmark. Det er funnet oppskrifter på hjortetakk i tyske kokebøker fra 1700-tallet.^[3]

I Hanna Winsnes' Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen fra 1845 er det oppskrift på «hjortetak». Hun beskriver fremgangsmåten slik: «Man utriller Deigen som til Kringler og klipper med en skarp Sax i den paa begge Sider, ikke lige for hinanden og ikke heelt til Midten; Skaaret skal heller ikke gaae lige ind med paaskraa, for at blive længere; deraf dannes smaae Krandse, der steges som Fattigmandsbakkelse, men maae see lidt brunere ud, for at være gjennomstegte.»^[7]

Henriette Schønberg Erken hadde oppskrift på «hjortetak» med i flere av sine bøker. I 1900 var ingrediensene egg, sukker, fløte, smør, kardemomme, hjortetakksalt og hvetemel.^[8] I hennes oppskrift fra 1905 var også sitrondråper eller revet sitronskall med i oppskriften, samt konjakk.^[9]

I 1959 hadde Bergens Tidende en konkurranse for å kåre den beste hjortetakk-oppskriften. Av omtrent 4 000 bidrag, ble vinneren Christine Hansen fra Falsens vei. Hansen hadde arvet oppskriften fra sin mor – hennes oppskrift har stått på trykk i avisen hvert år siden.^[10][11]