Hersketeknikk

En hersketeknikk er en manipulerende metode en person eller en gruppe bruker for indirekte å kontrollere eller dominere andre personer eller grupper. Hersketeknikker kan utøves gjennom tale, stemmeleie, kroppsspråk og andre former for kommunikasjon. De ble brukt på alle arenaer der mennesker utøver makt: i familieliv, arbeidsliv, politikk og samfunnsliv.

Begrepet skal ha blitt lansert av den norske filosofen og psykologen Ingjald Nissen, som benyttet begrepet på trykk første gang i 1931, henholdsvis i boken Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben^[1] og i aviskronikken «Da Freud fikk Goethe-prisen», som ble publisert i Arbeiderbladet^[2].

Det var også andre sakprosaforfattere som brukte begrepet hersketeknikk tidlig på 1930-tallet, deriblant Olav Storstein i en bok utgitt i 1934.^[3]. Også Aksel Sandemose benyttet begrepet hersketeknikk i en artikkel publisert i Arbeiderbladet 2. januar 1935.^[4] I sin bok Psykopatenes diktatur (1946), der han forsøker å redegjøre hvordan Hitler og hans tilhengere kunne komme til makten, identifiserte Ingjald Nissen ni hersketeknikker.^[5][6] Nissen behandlet temaet i flere andre bøker, senest i 1966 i Menneskelige oppgaver og utveier.^[7]

Nina Karin Monsen skrev i artikkelen «Feministoppgjør» (2007)^[6] at uttrykket hersketeknikker ble lansert av Ingjald Nissen, bl.a. i hans bøker «Psykopatenes diktatur» (1945) og «Menneskelige oppgaver og utveier».

Fra disse skriftene siterer Nina Karin Monsen følgende hersketeknikker:

1. Man er alltid i kamphumør og kampform. Individets energi brukes på reelle og innbilte konkurranser.
2. Man spiller på følelser, suggererer andre, og intrigerer. Man holder sår åpne.
3. Man forbyr omtale av ømtålige spørsmål. Man lammer på den måten andres intelligens.
4. Man står frem full av forventninger til andre, skaffer seg beundring, blir elsket, og får derved en sentral rolle.
5. Når forventningen blir imøtekommet, fremkalles straks en ny forventning, og det skapes usikkerhet om en blir fornøyd.
6. Man fremkaller skyldfølelse hos sine medmennesker.
7. Den herskesyke aktiverer andres usikkerhetsfølelse, underlegenhetsforestillinger og mindreverdighetskomplekser. Man styrer andre i den retningen man ønsker.
8. Man bringer andre inn i egne konflikter og kamper på følgende fire måter: i. Man bruker andres energi i egne interesser og tretter dem ut. ii. Man skrur opp forventningene til andres innsats. iii. Man begynner å angripe den svakeste i kretsen og andre tvinges inn i kampen igjen. iv. Man forstørrer alle feil og mangler hos andre slik at de vokser til enorme karakterfeil.
9. Man sørger for at andre blir psykisk avhengige av en selv. Det kan gjøres på tre måter. i. Man lytter seg frem til hva andre virkelig vil høre og sier det. ii. Man gir tilgivelse til andre og hjelper dem med skyld- og skamfølelser og samvittighetskvaler. iii. Man skaper takknemlighet hos andre ved å bearbeide dem hardt, og deretter holde opp.

Begrepet ble senere popularisert av Berit Ås, som fokuserte på «de fem hersketeknikker», særlig når de blir brukt av menn mot kvinner, for eksempel i debattsituasjoner.^[8] Ås mener ikke at det bare finnes fem eller at bare kvinner opplever hersketeknikker, men valgte å fokusere på fem hersketeknikker som et pedagogisk grep i den konteksten hun diskuterte dem i.

(generalisert)

• Usynliggjøring: foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».
• Latterliggjøring: foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.
• Tilbakeholdelse av informasjon: foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon
• Fordømmelse uansett hva du gjør: :Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.
• Påføring av skyld og skam: skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Nina Karin Monsens skrev innlegget «Herskerteknikkenes rette far» om den rolle som Ingjald Nissens spilte for begrepets utvikling.^[6] Det fikk svar av Torild Skard, som skrev at det er «som popularisator og pedagog at Ås først og fremst har skrevet og talt om hersketeknikkene».^[9] Videre fikk hun svarinnlegg av Birgit Brock-Utne^[10] og andre.^[11]

• Sandvik, Hilde & Risdal, Jon (2007). Hersketeknikk : en slags håndbok. Oslo: Spartacus pocket. ISBN 978-82-430-0434-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Nissen, Ingjald (1945). Psykopatenes diktatur. Oslo: Aschehoug. 
• Monsen, Nina Karin (31. august 2007). «Feministoppgjør». Morgenbladet. Besøkt 25. mai 2008. 
• Sollund, Sigrid Hersketeknikker - nyttige og nådeløse Kagge 2017 ISBN 9788248920564
• Ås, Berit (1979). «De 5 hersketeknikker». Årbog for kvinderet (4): 55-88. 
• Kommunikasjon. Et hefte fra Ungdommens fylkesting i Hedmark