I denne artikkelen vil vi utforske temaet Hersketeknikk i dybden, analysere dets opprinnelse, dets innvirkning på det moderne samfunnet og de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette fenomenet. Fra fremveksten til utviklingen over tid, har Hersketeknikk spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av livene våre, og generert debatter, kontroverser og refleksjoner på ulike områder. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke årsaker, konsekvenser og mulige løsninger knyttet til Hersketeknikk, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet som er relevant for alle.
En hersketeknikk er en manipulerende metode en person eller en gruppe bruker for indirekte å kontrollere eller dominere andre personer eller grupper. Hersketeknikker kan utøves gjennom tale, stemmeleie, kroppsspråk og andre former for kommunikasjon. De ble brukt på alle arenaer der mennesker utøver makt: i familieliv, arbeidsliv, politikk og samfunnsliv.
Begrepet skal ha blitt lansert av den norske filosofen og psykologen Ingjald Nissen, som benyttet begrepet på trykk første gang i 1931, henholdsvis i boken Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben[1] og i aviskronikken «Da Freud fikk Goethe-prisen», som ble publisert i Arbeiderbladet[2].
Det var også andre sakprosaforfattere som brukte begrepet hersketeknikk tidlig på 1930-tallet, deriblant Olav Storstein i en bok utgitt i 1934.[3]. Også Aksel Sandemose benyttet begrepet hersketeknikk i en artikkel publisert i Arbeiderbladet 2. januar 1935.[4] I sin bok Psykopatenes diktatur (1946), der han forsøker å redegjøre hvordan Hitler og hans tilhengere kunne komme til makten, identifiserte Ingjald Nissen ni hersketeknikker.[5][6] Nissen behandlet temaet i flere andre bøker, senest i 1966 i Menneskelige oppgaver og utveier.[7]
Nina Karin Monsen skrev i artikkelen «Feministoppgjør» (2007)[6] at uttrykket hersketeknikker ble lansert av Ingjald Nissen, bl.a. i hans bøker «Psykopatenes diktatur» (1945) og «Menneskelige oppgaver og utveier».
Fra disse skriftene siterer Nina Karin Monsen følgende hersketeknikker:
Begrepet ble senere popularisert av Berit Ås, som fokuserte på «de fem hersketeknikker», særlig når de blir brukt av menn mot kvinner, for eksempel i debattsituasjoner.[8] Ås mener ikke at det bare finnes fem eller at bare kvinner opplever hersketeknikker, men valgte å fokusere på fem hersketeknikker som et pedagogisk grep i den konteksten hun diskuterte dem i.
(generalisert)
Nina Karin Monsens skrev innlegget «Herskerteknikkenes rette far» om den rolle som Ingjald Nissens spilte for begrepets utvikling.[6] Det fikk svar av Torild Skard, som skrev at det er «som popularisator og pedagog at Ås først og fremst har skrevet og talt om hersketeknikkene».[9] Videre fikk hun svarinnlegg av Birgit Brock-Utne[10] og andre.[11]