I denne artikkelen vil vi utforske Henry Gleditsch fra forskjellige vinkler, med sikte på å gi et omfattende og berikende syn på dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens mange anvendelser og omfang, vil vi fordype oss i en dyp og detaljert analyse som vil tillate leseren å forstå betydningen og virkningen av Henry Gleditsch i ulike sammenhenger. Gjennom vitenskapelige bevis, ekspertvitnesbyrd og personlige erfaringer vil vi belyse ukjente og fascinerende sider ved Henry Gleditsch, og dermed bidra til forståelsen og verdsettelsen av dette grunnleggende elementet i samfunnet vårt.
Henry Gleditsch | |||
---|---|---|---|
![]() Henry Gleditsch rundt 1940. | |||
Født | 9. nov. 1902[1]![]() Christiania (Norge) | ||
Død | 7. okt. 1942[2][3]![]() Falstad fangeleir (Nord-Trøndelag, Norge) | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller ![]() | ||
Utdannet ved | Haagaas Artiumskursus | ||
Ektefelle | Synnøve Gleditsch (1932–1942) (avslutningsårsak: personens død)[2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Henry Cochrane Williamson Gleditsch (1902–1942) var en norsk skuespiller, og grunnla Trøndelag Teater i 1937. Han ble henrettet for sin antinazistiske linje.
Henry Gleditschs far var lektor ved Oslo katedralskole, men Henry tok selv artium som privatist etter å ha gått på Haagaas Artiumskursus, og studerte sosialøkonomi før han ble grepet av teateret.
Sesongen 1922-1923 leste han med skuespilleren Thomas Thomassen ved Nationaltheatret. Våren 1923 spilte han første gang ved det daværende Trondhjems Teater. Senere spilte han ved Stavanger Theater, Casino teater i Oslo, Centralteatret i Oslo 1927-1931, Den Nationale Scene 1931-1932. Han ble gift i 1932 med skuespillerkollegaen Synnøve Tanvik (1910–1980). Han drev friluftsteater somrene 1931 og 1932, drev Søilen teater i Oslo høsten 1934 og ledet Ragna Wettergreens jubileumsturne i 1936.
Våren 1937 arbeidet han med å etablere et fast teater i Trondheim. Byen hadde en egnet scene, og mottok en rekke gjestespill og turneer; men var altså uten et fast teater. Gjennom et sedvanlig energisk arbeid lyktes Gleditsch i å forene alle gode krefter, og et teater ble etablert samme høst, med ham som dets første sjef. Teateret hadde sin åpningsforestilling 14. oktober 1937.
Under andre verdenskrig stod han i spissen for en rekke tiltak for å motarbeide nazistenes inntog på teateret. Straks virksomheten ved Trøndelag Teater ble tatt opp igjen etter den tyske invasjonen 9. april 1940 inntok teatret en frontposisjon i det holdningsskapende motstandsarbeidet.
Byens nazikretser oppfattet nok Trøndelag Teater som et «jøssingrede» (nordmenn som var motstandere av okkupasjonen). Konsekvensen av Gleditschs tydelige motstandslinje var at han ble arrestert og henrettet den 7. oktober 1942, ansvarlig for å sette Gleditsch på listen var Henrik Rogstad, fylkesfører for NS i Sør-Trøndelag.[4]
Gleditsch ble avbildet på et norsk frimerke i 2002. En byste av ham står i Trøndelag teater, laget av Gunnar Janson.