I dagens verden har Fjeldeventyret blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fjeldeventyret vekker ofte debatt og kontrovers, og skaper bred interesse for forståelsen og analysen. Opp gjennom historien har Fjeldeventyret spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket ulike sider ved det moderne livet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Fjeldeventyret, og analysere dens innvirkning i dag og dens relevans for fremtiden.
Fjeldeventyret | |||
---|---|---|---|
orig. Fjeldeventyret | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama | ||
Utgivelsesår | 1927 | ||
Prod.land | Norge | ||
Lengde | 108 min. | ||
Bak kamera | |||
Regi | Leif Sinding | ||
Manusforfatter | Henrik Anker Bjerregaard | ||
Musikk | Waldemar Thrane Tønnes Birknes | ||
Sjeffotograf | Oscar Norberg | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Ulf Selmer Henny Geermann Anna-Brita Ryding Josef Sjøgren Haakon Hjelde Per Kvist Henry Gleditsch | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
Fjeldeventyret er en norsk film fra 1927 bygget på Waldemar Thranes syngespill med samme navn fra 1824. Filmen er et romantisk drama. Regien er ved Leif Sinding.
Mons Østmoe ønsker å gjøre karriere slik at han kan gifte seg med lensmannens datter (Marie) og bli bygdas nye lensmann. Ved en feiltakelse arresterer han tre studenter i den tro at de er noen ettersøkte røvere. De tre studentene overgir seg i håp om at rettssaken kan bli en liten komedie. Det viser seg at en av de arresterte, Albek, er Maries hemmelige forlovede, og for å unngå skandale lar lensmannen Albek få gifte seg med datteren. Mons må dermed ta til takke med lensmannens søsterdatter, men hun blir likestilt med datteren slik at lensmannsjobben likevel forblir i familien – om Mons likevel skulle bli lensmann.