Henrik Ibsens gate 48

I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Henrik Ibsens gate 48 og dets innvirkning på dagens samfunn. Enten det er en relevant karakter, en historisk begivenhet, et aktuelt emne eller et annet aspekt av interesse, vil vi fordype oss i opprinnelsen, utviklingen og konsekvensene. Vi vil analysere dens innflytelse på ulike områder, fra kultur til politikk, inkludert økonomi og teknologi. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å gi en helhetlig og berikende visjon av Henrik Ibsens gate 48, med sikte på å forstå dens betydning og innvirkning i samtiden.

Henrik Ibsens gate 48
Bygningen som tidligere huset USAs ambassade i Oslo sett fra Henrik Ibsens gate
Generelt
StedHenrik Ibsens gate 48
Byggeår1959
Endringertidligere adresse Drammensveien 18
Arkitektur
PeriodeModernisme
ArkitektEero Saarinen
Materialebærende fasade av kunststein av polerte betongelementer med tilslag av sort labrador-granitt
Beliggenhet
Kart
Henrik Ibsens gate 48
59°54′54″N 10°43′26″Ø
Henrik Ibsens gate 48 på Commons
Inngangspartiet

Henrik Ibsens gate 48 i Oslo ble bygget som USAs ambassade i 1959. Den fungerte som dette fram til mai 2017. Bygningen ble tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen. I forbindelse med bruksendringen fra ambassade arbeider norske myndigheter med å frede bygningen.[1] I 2017 ble bygningen kjøpt av Ivar Tollefsen.[2]

Historikk

USA har hatt diplomatisk representasjon i Norge siden 1905. I 1947 kjøpte USA en tomt i Drammensveien 2 med tanke på å bygge ambassade, men fikk senere en avtale med norske myndigheter om å overta en tomt i Drammensveien 18.[3] Denne tomten er trekantet, og ligger mellom Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate), Løkkeveien og Hansteens gate. Tidligere lå Kong Oscars Minde på tomten.[4]

Arkitekten for prosjektet var den finsk-amerikanske Eero Saarinen, som allerede var en kjent arkitekt i samtiden.[5] Hans plan for å utnytte den trekantede ambassadetomten i Oslo var rett og slett å konstruere et trekantet byggverk.[6] Som norske medarbeidere hadde han arkitektene John Engh og Henrik Kiær.[4]

Ambassaden ble finansiert av den norske regjeringen, med midler som staten skyldte USA etter andre verdenskrig. Hele prosessen foregikk i tett samarbeid mellom de to landene. Byggingen startet i februar 1957, kranselaget fant sted i april 1958, og den offisielle åpningen ble holdt 15. juni 1959.[3] Samarbeidet gjorde at ambassadebygningen er kalt et «vennskapsmonument» mellom Norge og USA.[7]

Fra begynnelsen var det et åpent bibliotek og kultursenter i bygningen, som en del av ambassadens virksomhet, under navnet United States Information Service (USIS).[3] Biblioteket hadde om lag 20 000 bind. Hit kom norske ungdommer for å lytte til plater med amerikansk jazzmusikk. Biblioteket ble senere i bygningens tid som ambassade gjort om til kontorer.[6]

Økende sikkerhetstiltak rundt amerikanske ambassader etter en rekke terrorangrep medførte også endringer ved ambassaden i Oslo. Blomsterkasser i betong,[4] og senere pullerter og høye sikkerhetsgjerder gjorde bygningen mer utilgjengelig. Gjerdene ble satt opp under reguleringsbestemmelser om at de skal fjernes når bygningens ambassadefunksjon opphører.[6]

USAs ambassade i Oslo flyttet fra Henrik Ibsens gate 48 og til nye lokaler på Huseby 15. mai 2017. Prosessen med å finne egnet tomt og å få omregulert denne hadde da pågått i mange år. Den tidligere ambassadebygningen ble lagt ut for salg, og i forbindelse med at bygningen ville komme under norsk jurisdiksjon igjen startet byantikvaren i Oslo arbeidet med å frede bygningen.[6][8][9]

Ideene for etterbruken av ambassadebygningen har vært blant annet politistasjon og kultursenter.[10] Den nye eieren har pusset opp bygningen for rundt én milliard norske kroner (2023), i tillegg kommer kjøpesummen på 490 millioner (2017).[11]

Arkitektur

Byantikvaren i Oslo kaller arkitekturen for «en av de fremste eksemplene på internasjonal arkitektur i Oslo fra etterkrigstiden»[6], og mener at byggverket er «ett av de viktigste modernistiske byggene i Oslo».[8]

Bygningen består av fire etasjer og kjeller, har sider på 57 × 49 × 49 meter, og er 6 000 kvadratmeter stort. Fasaden er bærende, og er laget i kunststein av polerte betongelementer tilsatt sort labrador-granitt. Det totale antallet vinduer er 577, og disse skaper en inn-og-ut-effekt på den ellers flate fasaden.[3] Den polerte steinen og vinduene speiler trærne i Slottsparken, og Saarinens tanke var at byggverket skulle være som «en gentleman i kjole og hvitt».[6]

Trekantformen på tomten og bygningen går igjen i rom og detaljer i hele bygningen, som er geometrisk spennende planlagt. Trapperom og noen kontorer er trekantet, mens det store atriet midt i bygningen er rombeformet, satt sammen av to trekanter.[6]

Atriet strekker seg fra første til fjerde etasje. Midt på gulvet, som er utført i italiensk travertin, finner man et fem ganger fem meter stort basseng eller fiskedam. Rundt bassenget er benker av teak, og benkene står på søyler av travertin som går i ett med gulvet. Mot korridorene i andre til fjerde etasje strekker det seg spiler av teak, som dermed fungerer som åpne vegger på to av atriets sider. De to andre veggene er i et mønster av hvitmalt murstein. Taket i atriet består av tredimensjonale triangelfigurer, som slipper inn dagslys og kombinerer med kunstig belysning.[3]

De opprinnelige møblene i bygningen var designet av det amerikanske designfirmaet Knoll, og produsert av det norske møbelselskapet Tanum.[3] Det viktigste materialet i møbler og inventar var teak. Noe av inventaret er bevart, for eksempel bokhyllene av teak i biblioteket.[6]

Referanser

  1. ^ e24.no Finansavisen: USAs tidligere ambassade solgt til Ivar Tollefsen (24.11.2017)- «Den gamle ambassadebygningen har preget bybildet siden 1959 og er nå under fredning. Riksantikvaren har beskrevet bygningen som en av landets arkitektoniske perler.»
  2. ^ [død lenke]
  3. ^ a b c d e f «Embassy Building». U.S. Embassy in Norway. Arkivert fra originalen 14. mai 2017. Besøkt 15. mai 2017. 
  4. ^ a b c Tvedt, Knut Are, red. (2000). Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 43. ISBN 82-573-0815-3. 
  5. ^ «Den amerikanske ambassaden i Oslo. Karl Teigens fotografier». Nasjonalmuseet. 2013. Arkivert fra originalen 10. august 2017. Besøkt 15. mai 2017. 
  6. ^ a b c d e f g h Nakken, Maria (5. oktober 2016). «Varsler omfattende fredning av ambassaden». NRK Østlandssendingen. Besøkt 15. mai 2017. 
  7. ^ «Nå åpnes dørene til den nye amerikanske ambassaden». Nettavisen. 14. mai 2017. Besøkt 15. mai 2017. 
  8. ^ a b «Nå selges den amerikanske ambassaden». Dagsavisen. 24. mars 2017. Besøkt 15. mai 2017. 
  9. ^ «Kulturminnesøk: USAs ambassade - Henrik Ibsens gate 48 / Offentlig institusjon». Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning. Besøkt 15. mai 2017. 
  10. ^ «Den amerikanske ambassaden kan bli Oslo-politiets nye hovedstasjon». Aftenposten. 26. juni 2013. Besøkt 15. mai 2017. 
  11. ^ Hugo Lauritz Jenssen (30. november 2023). «DET ARKITEKTONISKE OSLO-IKONET FRA 1959 ER RESTAURERT FOR EN MILLIARD KRONER». Dagens Næringsliv. Besøkt 5. november 2023. «INVESTERINGSSELSKAPET Fredensborg kjøpte ambassadebygget for 490 millioner kroner i 2017, etter en anbudsrunde. Fredensborg har brukt cirka én milliard kroner på renovasjon og transformasjon av bygget – som er fredet.» 

Eksterne lenker