I dag er Henning Wedege et tema som vekker stor interesse i samfunnet. I flere tiår har Henning Wedege vært gjenstand for studier, debatt og analyser innen ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. Betydningen av Henning Wedege ligger i dens innflytelse på menneskers daglige liv og dens evne til å generere betydelige endringer i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til Henning Wedege, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og reflektere over dens rolle i fremtiden.
Henning Wedege | |||
---|---|---|---|
Født | 17. oktober 1818 Frosta | ||
Død | 5. oktober 1885 (66 år) | ||
Beskjeftigelse | Bonde, offiser, politiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Frostas ordfører | |||
1858–1861 | |||
Forgjenger | Haagen Einersen | ||
Etterfølger | Aage Hagerup |
Henning Junghans Wedege (født 17. oktober 1818, død 5. oktober 1885) var offiser, gårdbruker og ordfører i Frosta 1858-1861.
Han var gårdbruker på Lein vestre fra 1856 til 1878, da han flyttet til Romsdalen.[1][2]
Han var sønn av sognepresten på Frosta, Johan Wedege, og kaptein i infanteriet.[3] Han giftet seg 4. mai 1854 med sitt søskenbarn, Fredrikke Wedege.