Hebban olla vogala

I dagens verden har Hebban olla vogala blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Virkningen og omfanget er så betydelig at de ikke går ubemerket hen på noe område. Fra det akademiske feltet, gjennom arbeidsverdenen, til den personlige sfæren, vekker Hebban olla vogala stor interesse og debatt. Når vi fordyper oss i dette emnet, vil vi innse hvilken betydning det har i dagens samfunn og hvordan dets innflytelse har vokst over tid. I tillegg vil vi utforske dets implikasjoner, utfordringer og potensielle løsninger, med sikte på å forstå dette fenomenet og dets konsekvenser i vårt daglige liv.

quid expectamus nu(nc?). Abent omnes uolucres nidos inceptos nisi ego e tu. Hebban olla uogala nestas bigunnan hinase hi(c) (e)nda thu ...uug....mb ada....e nu. Rectar celi nos exuadi ut dignare nos saluare

Hebban olla vogala er tre ord fra en setning som i lengre tid var den eldste kjente gammelnederlandske. I 1932 fant Kenneth Sisam setningen på omslaget til et latinsk manuskript. Dokumentet, en interlineær kvasi-glosse fra abbediet i Rochester, befant seg i Bodleian Library i Oxford (ms.340 fol. 169v). Man anslår at teksten ble skrevet i det 11. århundres tredje kvartal. De fleste språkkyndige mener at teksten er skrevet på gammel-vestnederfrankisk, men det er uenighet rundt dette.

Siden der setningen ble funnet.

Den latinske setningen som ligger til grunn for den gammelnederlandske er:

Abent omnes uolucres nidos inceptos nisi ego et tu. Quid expectamus nu(nc).

Setningen lyder (uleselige bokstaver er angitt med punktum):

Hebban olla uogala nestas bigunnan hinase hi(c) (e)nda thu uuat unbidan uue nu

På dagens nederlandsk ville oversettelsen ha vært:

Hebben alle vogels nesten begonnen, behalve ik en jij. Waarop wachten we nu?

På norsk lyder setningen:

Har alle fugler begynt å bygge reder, bortsett fra du og jeg. Hva venter vi egentlig på?

Se non è vero...

Det antas at verset ble til da en skribent som arbeidet med et manuskript ville teste en ny penn (= probatio pennae, penneprøve) før han fortsatte med sitt egentlige arbeide. Skriveren skrev først verset på latin, og deretter oversettelsen i det man antar var hans eget språk.

En undersøkelse som professor Frits van Oostrom ved universitetet i Utrecht[1] gjorde i 2004 antyder at teksten er skrevet av en mann, men at språkbruken er en kvinnes. Ifølge undersøkelsen har teksten likhetstegn med spanske folkesanger som kvinner sang rundt den tiden da setningen ble skrevet.

Betydning

Setningen kan tolkes på flere måter:

  • som kjærlighetsdikt: forfatteren lengter etter å stifte familie, slik som fuglene som bygger reder om våren;
  • religiøst billedspråk: skriveren (som man antar var en geistlig) uttrykker sin lengsel etter å bli en del av samfunnet (i et abbedi) eller i Guds hus.
  • som ordspill: antall stavelser i ordene fra den latinske og gammelnederlandske teksten er likt: ab | ent, to stavelser; Heb | ban har 2 stavelser, og i resten av setningen stemmer dette også: om | nes ; ol | la osv.

Uenighet

De fleste språkkyndige var inntil nylig enige om at språket i denne setningen var skrevet på en vestflamsk dialekt. Bakgrunnen for dette var at det kun er brukt sterke vokaler i setningen (hebban istedenfor hebben). I den latinske setningen står også abent istedenfor habent. Dette er et typisk fenomen fra nåtiden i de fleste ingveoonske dialekter, og ikke bare i vestflamsk. Det er fremdeles ikke utelukket at skriveren kan ha vært en vestflamsk munk, men nylig har nye ideer kommet rundt dette. Den belgiske professoren Luc De Grauwe ved Universitetet i Gent mener at setningen er skrevet på gammelengelsk[2][3] eller mer nøyaktig, en dialekt som ble brukt i det engelske grevskapet Kent (gammelkentsk).

Ikke den eldste, men en av de eldste

I tidens løp har eldre skrifter med fullstendige tekster på gammelnederlandsk blitt funnet. Eksempler er Wachtendonckse Psalmen (fra midten av det 10. århundre), forskjellige setninger fra det 9., 8. og så langt tilbake som til det 6. århundre (i Lex Salica).

Tre andre setninger på gammelnederlandsk:

  • «An âuont in an morgan in an mitdon dage tellon sal ic in kundon, in he gehôron sal»
s Avonds en 's morgens en 's middags zal ik vertellen en verkondigen, en hij zal horen
Om kvelden og på morgenen og midt på dagen skal jeg fortelle og forkynne, og han skal høre.
  • «Visc flot aftar themo uuatare»
Een vis zwom in het water
En fisk svømte i vannet
  • «Gelobistu in got alamehtigan fadaer»
Geloof je in God de almachtige vader
Tror du på Gud den allmektige far
Denne setningen er tre hundre år eldre enn Hebben olla vogala, fra slutten av det åttende århundre. Den ble funnet i et dåpsløfte fra Utrecht.

Referanser

  1. ^ «Frits van Oostroms Curriculum Vitae på DAREnet». Arkivert fra originalen 8. oktober 2007. Besøkt 15. april 2007. 
  2. ^ Luc de Grauwe: "Zijn olla vogala Vlaams, of zit de Nederlandse filologie met een koekoeksei in (haar) nest(en)?" Tijdschrift voor Nederlandse Taal- en Letterkunde, 120 (2004): 44-56.
  3. ^ Sammenfatning av artikkel av De Grauwe i Tijdschrift voor Nederlandse Taal- en Letterkunde, TNTL 120-1 (mars 2004), 44-56 Arkivert 6. oktober 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Autoritetsdata