I dag vil jeg snakke om Stormflo. Stormflo er et tema som har vært interessant for mange mennesker opp gjennom årene. Den har vært gjenstand for debatt, forskning og analyse ved flere anledninger, og dens relevans ser ikke ut til å bli mindre. Stormflo er et emne som påvirker mennesker i alle aldre, kjønn og kulturer, og dets innflytelse strekker seg til flere områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Stormflo, dens betydning og implikasjonene den har for samfunnet for øvrig. Jeg håper denne artikkelen er informativ og hjelper deg å forstå dette emnet bedre.
Stormflo er en heving av vannspeilet ved værsystemer med lavtrykk kombinert med pålandsvind som skyver vann i en bølge mot kysten. Et slikt værsystem kan typisk være en tropisk syklon. Også ekstratropiske lavtrykk (den typen lavtrykk som er vanlig i bl.a. Europa) kan forårsake stormflo, som når Bryggen i Bergen oversvømmes av sjøvann. Det er vindtrykket mot havoverflaten som utgjør det største tilskuddet til stormfloen, mens lufttrykket har en sekundær effekt. Likedan kan havdybden ha innvirkning. Kombinasjonen av lavtrykk med vedvarende vind over grunt vann er hovedårsaken til flom og skadeverk av stormfloen.
Særlig er stormflo skadelig når den kommer samtidig med høyt tidevann og former en kombinert effekt av de to bølgene.
Den høyeste stormfloen som er registrert ble produsert av syklonen Mahina i 1899, som førte til en 13 meter høy stormflo ved Bathurst Bay i Australia. Orkanen Katrina dannet en 9 meter høy stormflo i St. Louisbukta i Mississippi, USA i 2005. I 1970 ble Bengalbukta rammet av syklonen Bhola. Stormfloen som denne førte med seg tok svært mange liv, sannsynligvis så mange som 500 000, men tallet kan ha vært høyere.
Ni av ti mennesker som dør som følge av tropiske sykloner blir drept av stormfloen som oppstår. Bengalbukta er det området i verden som oftest rammes av stormfloer, og man har registrert 142 alvorlige hendelser fra 1582 til 1991. Disse floene har tatt livet av hundretusenvis av mennesker, hovedsakelig i Bangladesh. Øyene i Karibia har også vært rammet av mange stormfloer.
I 1900 ble Galveston i Texas rammet av Galveston-orkanen 1900 som var en kategori 4 orkan som tok mellom 6 000 og 12 000 liv, noe som gjør dette til den mest dødelige naturkatastofen i USAs historie.
Det er minst fem prosesser som kan heve vannflaten i forbindelse med uvær. Dette er effekter av lufttrykk, vind, jordrotasjonen, bølger og regn. Lufttrykket til tropiske sykloner er ofte så lavt at vannflaten vil stige i lavtrykkssenteret. Vindstress på overflaten kan skyve vann opp mot en kyst. Denne effekten er omvendt proporsjonal med havdypet.
Bølgehøyden og stormfloen er begge påvirket av hvor grunt vannet er og utformingen av havbunnen. Grunt vann fører til høyere bølger og stormflo enn dypt vann. Årsaken til dette er at stormfloen på dypt vann kan spre seg nedover i dypet, mens den over grunt vann bare kan vokse i høyden og blir så drevet mot land av vinden fra uværet. Topografien spiller også en viktig rolle for hvor alvorlig en stormflo kan bli. Områder som ligger mindre enn et par meter over havnivå er særlig utsatt for stormflo.
Etter Nordsjøflommen i 1953, som tok mange liv i Nordvest-Europa, så man at det var nødvendig med forebyggende arbeid for å verne seg mot stormfloer. Disse verna er åpne for fri passasje, men lukkes når området er truet av stormflo. Nederland, der store landområder ligger lavere enn havoverflaten og som ble hardt rammet av Nordsjøflommen i 1953, har mange slike vern.