I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hans Nielsen. Vi vil oppdage alle fasettene til Hans Nielsen, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere dens relevans i ulike sammenhenger, fra populærkultur til akademia, og utforske meningene og perspektivene til eksperter på området. I tillegg vil vi undersøke utfordringene som Hans Nielsen står overfor i dag, samt mulige løsninger og fremgang som er oppnådd så langt. Bli med oss på denne utforsknings- og oppdagelsesreisen om Hans Nielsen, et emne som lover å overraske, informere og berike sinnet vårt.
Hans Nielsen | |||
---|---|---|---|
Født | 30. nov. 1911[1][2][3][4]![]() Hamburg[5] | ||
Død | 11. okt. 1965[1][2]![]() Berlin[6] | ||
Beskjeftigelse | Stemmeskuespiller, filmskuespiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Friedhof Heerstraße | ||
Aktive år | 1937–1965 | ||
IMDb | IMDb |
Hans Albert Nielsen (født 30. november 1911 i Hamburg, død 11. oktober 1965 i Berlin) var en tysk skuespiller og stemmeskuespiller.
Etter å ha gått i kjøpmannslære tok Nielsen private dramatimer hos Albrecht Schoenhals og Erwin Ziegel.
I 1932 fikk han sin scenedebut ved Hamburger Kammerspielen. Opptredener i Augsburg, Kiel, Leipzig, Berlin, München og Düsseldorf fulgte så.
Han fikk i 1937 sin spillefilmdebut i produksjonen Daphne und der Diplomat. I de påfølgende årene opptrådte han i store produksjoner som Heimat (sammen med Zarah Leander), Friedrich Schiller – Triumph eines Genies (sammen med Horst Caspar) og Der große König (sammen med Otto Gebühr).
Etter krigen grunnla Nielsen kabaretgruppen Die Außenseiter og spilte i revyer av Günter Neumann. Med sin rolle i Helmut Käutners drama In jenen Tagen (1947) gjenopptok han sine gamle kinosuksesser.
Han spilte høyesterettsjustitiarius sammen med Curt Goetz i hans satire Hokuspokus, forsvaradvokat i Gestehen Sie, Dr. Corda, en kommissær i Christopher Lees Sherlock Holmes und das Halsband des Todes, politisjef i Scotland Yard jagt Dr. Mabuse og høyesterettsjustitiarius i Heinz Rühmanns Jugendrichter. Han spilte med Curd Jürgens og Lilo Pulver i Conrad Ferdinand Meyer-filmatiseringen Gustav Adolfs Page, som Don Pedro Alvarez i Karl May-filmene Der Schatz der Azteken og Die Pyramide des Sonnengottes videre i Edgar Wallace-filmatiseringen Das indische Tuch, Das Phantom von Soho og Die Tür mit den sieben Schlössern – i sistnevnte sågar som toppskurk.
Fra 1948 arbeidet Nielsen også utstrakt med dubbing og lånte stemmen sin ut til berømte skuespillerkollegaer skuespillerkolleger som Fred Astaire (Ein süßer Fratz og Daddy Langbein), Gary Cooper (inkludert Gegenspionage), Errol Flynn (inkludert Robin Hood, König der Vagabunden, Die Liebesabenteuer des Don Juan og Herr des Wilden Westens), Cary Grant (Hexenkessel), Rex Harrison (Cleopatra), Phil Silvers (Es tanzt die Göttin), David Niven (inkludert Des Königs Dieb), Tyrone Power (inkludert Im Zeichen des Zorro og In den Klauen der Borgia), James Stewart (inkludert hans Oscar-vinnende rolle i Die Nacht vor der Hochzeit og Anatomie eines Mordes), Robert Taylor (Quo vadis?), Spencer Tracy (Malaya) og Orson Welles (Citizen Kane).
Han spilte også Major Barre i de kontroversielle adapsjonene Und ewig singen die Wälder og Das Erbe von Björndal av Trygve Gulbranssen Bjørndaltrilogi.
På grunn av sitt utseende spilte Nielsen ofte eldre i sine roller, enn det han var i virkeligheten. Hans Nielsen døde i 1965 av leukemi. Nielsen ble 53 år gammel. Han ligger gravlagt i Berlin ved Friedhof Heerstraße i bydelen Westend.
|
|