I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Halveringstid, hvor vi tar en titt på dens opprinnelse, utvikling og betydning i dagens samfunn. Halveringstid har inntatt en fremtredende plass i menneskehetens historie, og har spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, fra kultur og vitenskap, til politikk og økonomi. Gjennom årene har Halveringstid vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og vekket interessen til både akademikere, eksperter og hobbyfolk. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi fordype oss i de mange fasettene til Halveringstid, og oppdage dens innflytelse og relevans i den moderne verden.
Etter n halveringstider |
Gjenværende mengde |
---|---|
0 | 100 % |
1 | 50 % |
2 | 25 % |
3 | 12,5 % |
4 | 6,25 % |
5 | 3,125 % |
6 | 1,5625 % |
7 | 0,78125 % |
... | ... |
N | |
... | ... |
Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien. Begrepet stammer fra studier på radioaktiv nedbrytning, men brukes nå innen mange andre områder, blant annet farmakokinetikk.
Tabellen til høyre viser reduksjon i mengden uttrykt i antall forløpte halveringstider.
Størrelser som gjennomgår eksponensiell nedbrytning (f.eks. 1. orden) angis vanligvis som N (dette antyder et minkende antall. Dette gjelder mange, men ikke alle tilfeller eksponensiell eliminasjon. Størrelsen N etter tiden t er gitt ved formelen:
hvor
Når t=0, er eksponenten lik 1 og N(t) lik . Når t går mot uendelig, går eksponenten mot null.
Det er en tid slik at:
Setter man inn i formelen over får man:
Dermed er halveringstiden 69,3 % av gjennomsnittlig levetid.
Enkelte størrelser degraderer med to prosesser samtidig. På tilsvarende måte som over, kan vi beregne den nye totale halveringstiden som blir:
eller uttrykt som to halveringstider
hvor er halveringstiden til den første prosessen og er halveringstiden til den andre prosessen.
I fysikk er halveringstid den tiden som medgår før mengden av den radioaktive isotopen i et stoff, og dermed intensiteten fra strålingen denne sender ut, er halvert. Dette kalles også fysisk eller fysikalsk halveringstid.[1]
Grunnstoff | Isotop | Halveringstid |
---|---|---|
Vismut | 209Bi | ca. 1,9·1019 år |
Uran | 238U | 4,5 Mrd. år |
Plutonium | 239Pu | 24000 år |
Karbon | 14C | 5730 år |
Tritium | 3H | 12,36 år |
Cesium | 137Cs | 30 år |
Radium | 236Ra | 1622 år |
Radon | 222Rn | 3,8 dager |
Francium | 223Fr | 22 Minutter |
Thorium | 223Th | 0,9 Sekunder |
Polonium | 212Po | 0,3 µs |
Legemiddel | Halveringstid [trenger referanse] |
---|---|
Heroin | 3 minutter |
Acetylsalisylsyre | 15 minutter |
Melatonin | 50 minutter |
Paracetamol | 2 timer |
Metadon | 10-25 timer |
Warfarin | 37 timer |
Diazepam | 43 timer |
Klorokin | ca. 2 uker |
Amiodaron | 1–3 måneder |
I medisin og biologi er halveringstid tiden det tar før konsentrasjonen av en substans, særlig et legemiddel eller et giftstoff, er halvert i blodet eller i kroppen. Dette kalles også biologisk halveringstid. Man skiller gjerne mellom distribusjonshalveringstid, som er tiden det tar før konsentrasjonen i blodet halveres mens stoffet fordeles i kroppen etter en intravenøs injeksjon, og eliminasjonshalveringstid, som er halveringstiden under nedbrytning og utskillelse av stoffet.[2]
Halveringstiden for et legemiddel er gitt ved formelen
Hvor er distribusjonsvolumet til legemiddelet og er clearance.
Legemidler med høyt distribusjonsvolum har dermed lang halveringstid.