H.C. Branner
I dagens verden er H.C. Branner et tema som har fått enestående relevans. Fra opprinnelsen til i dag har H.C. Branner vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser på ulike områder. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, økonomien, politikken eller kulturen, har H.C. Branner satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved H.C. Branner, analysere dens betydning, evolusjon og ettervirkninger i den moderne verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå kompleksiteten til H.C. Branner og dens innflytelse på våre daglige liv.
| H.C. Branner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juni 1903[1][2][3][4] Ordrup | ||
| Død | 24. apr. 1966[2] (62 år) København[5] | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, dramatiker, skribent,[6] manusforfatter | ||
| Utdannet ved | Ordrup Gymnasium Københavns Universitet[7] | ||
| Far | Christian Branner | ||
| Barn | Jens Branner | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Hørsholm kirkegård | ||
| Språk | Dansk[8][9] | ||
| Medlem av | Det Danske Akademi | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
De Gyldne Laurbær (1950)[10]
Danske Dramatikeres Hederspris (1961)[11] Emma Bærentzens Legat (1934)[10] Q131304571 (1938)[10] Frøken Suhrs Forfatterlegat (1947)[10] Otto Benzons Forfatterlegat (1950)[10] Holberg-medaljen (1954)[10] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Hans Christian Branner (1903–1966) var en dansk forfatter.[12] Han var medlem av Det Danske Akademi fra 1960.
Han ble født 1903 i Ordrup som sønn av rektor ved Ordrup Gymnasium Christian Branner og Fanny Branner, født Frederiksen. Etter artium i 1921 arbeidet han som skuespiller og deretter 1923-1931 i V. Pios forlag. Han sa opp forlagsjobben for å forsøke å leve av forfatterskapet. I 1932 debuterte han en med novelle i Politiken og fikk andrepris i en hørespillkonkurranse.[13] Debutromanen Legetøj (1936) skildrer det indre livet i en bedrift, og beskrives som «forbausende moden» og som hans mest leste bok.[14]
På norsk finnes romanene Rytteren (1949; norsk Rytteren, 1950)[15] og Ingen kender Natten (1955, norsk Ingen kjenner natten, 1957),[16] og novellesamlinga Røde hester i sneen (1946).[17] Skuespillet Søsken (Søskende 1952) ble oppført på Nationaltheatret i 1952.[18]
Priser
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Christian-Branner, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002141, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 142144, besøkt 1. april 2021
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 142144, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
- ^ Encyclopædia Britannica Online, «Hans Christian Branner», Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Christian-Branner, besøkt 18. desember 2022
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 121757962, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 187321443, Wikidata Q16744133
- ^ a b c d e f Dansk forfatterleksikon-ID BHCBranner, besøkt 22. november 2024
- ^ www.dramatiker.dk, besøkt 2. januar 2018
- ^ (no) «H.C. Branner» i Store norske leksikon
- ^ H.C. Branner; forfatterweb.dk
- ^ H.C. Branner; Dansk biografisk leksikon
- ^ Branner, H.C. (1950). Rytteren. Oslo: Cappelen.
- ^ Branner, H.C. (1957). Ingen kjenner natten. Oslo: Cappelen.
- ^ Branner, H.C. (1946). Røde hester i sneen. Oslo: Cappelen.
- ^ Søsken; Nationaltheatrets forestillingsarkiv
Eksterne lenker
- (en) Hans Christian Branner på Internet Movie Database
- (no) Hans Christian Branner hos Sceneweb
- (sv) Hans Christian Branner i Svensk Filmdatabas
- (da) Hans Christian Branner på Filmdatabasen
- (da) Hans Christian Branner på danskefilm.dk
- (da) Hans Christian Branner på danskfilmogtv.dk